Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Presidentvalg med bomber, vold, apati og korrupsjon

Morgendagens valg i Afghanistan fører verken til fred eller forsoning.

ET LAND I KRIG: I Afghanistan må til og med valgplakater av den sittende president Ashraf Ghani beskyttes. Foto: Rahmat Gul/AP/NTB Scanpix
ET LAND I KRIG: I Afghanistan må til og med valgplakater av den sittende president Ashraf Ghani beskyttes. Foto: Rahmat Gul/AP/NTB Scanpix Vis mer
Kommentar

Når afghanerne går til urnene, vet de fleste at resultatet vil bety lite. For det er en slutt på krigen, og ikke fortsatt kniving om politiske posisjoner, det krigsrammede landet trenger.

Presidentvalget er allerede utsatt to ganger. Mange mener at en ny utsettelse hadde vært det beste for Afghanistan.

- Å avholde presidentvalg nå, er som å be en hjertepasient løpe maraton, sier Hamid Kharzai som var president i landet fra 2002 til 2014.

Den afghanske regjeringen kontrollerer bare litt over halvparten av landet, resten er enten under Taliban-kontroll eller er såkalte omstridte områder. Terrorgruppa IS har også bitt seg fast noen steder i det nordøstlige Afghanistan og gir stadig nye bidrag til en økt voldsspiral.

DREPT: Kandahars tre øverste sikkerhetssjefer er drept av egne vakter under et møte der også sjefen for NATO-styrkene i Afghanistan, general Scott Miller, deltok. General Scott Miller ble ikke såret, men tre amerikanske statsborgere – en soldat, en sivil og en innleid sikkerhetsvakt – ble truffet og er nå evakuert for å få behandling, opplyser en t... Vis mer

På grunn av den pågående krigen er to tusen av drøye sju tusen stemmelokaler stengt i morgen. Bare 9,6 millioner av landets 35 millioner innbyggere er registrerte velgere, og mange vil ikke kunne stemme av sikkerhetsmessige grunner. Men valgdeltagelsen ventes også å bli lav fordi Taliban har truet med å angripe valglokaler og på grunn av at folk flest ikke har tro på sine politikere. De er lei av vold, vanstyre og korrupsjon.

Forrige presidentvalg var i 2014. Da var beskyldningene om valgfusk store, og de to hovedkandidatene Ashraf Ghani og Abdullah Abdullah hamret løs på hverandre med beskyldninger om juks. Det ble satt i gang omtelling, og hundretusenvis av stemmer ble erklært verdiløse. Men noe valgresultat ble aldri offentliggjort. Med amerikansk hjelp kom man fram til et kompromiss der Ghani ble president og Abdullah en slags statsminister med tittelen «administrerende direktør».

Siden den tid har de to fortsatt å være rivaler. Begge er blitt politisk svekket, men Ghani har størst kontroll over statsapparatet. Derfor er det også grunn til å tro på kritikere som beskylder den sittende presidenten for å bruke sitt maktapparat for å få fordeler i valgkampen.

Situasjonen i Afghanistan er stadig blitt forverret gjennom politiske maktkamper, krig, terror, vold, en stadig økende arbeidsløshet og en forverret økonomisk situasjon. Den internasjonale bistanden har også avtatt.

- Hvem vil gi penger uten at en fredsavtale er på plass? spurte Afghanistan-ekspert Arne Strand under et Afghanistan-møte i Oslo nylig.

Amerikanerne er fortsatt sterkt tilstede i Afghanistan, men president Donald Trump har sagt at han vil trekke ut 5400 soldater av til sammen 15 000 i løpet av 135 dager. Forutsetningene er at en fredsavtale er på plass. Noe slikt er man langt unna.

Under ledelse av den erfarne diplomaten Zalmay Khalilzad forhandlet USA i nesten ett år med Taliban-utsendinger i Qatars hovedstad Doha, der islamistgruppa har sitt «utenriksdepartement». I slutten av august ble det meldt at en avtale nesten var på plass, men så intensiverte Taliban sine bombeaksjoner. En amerikansk soldat ble drept. Det var nok til at president Donald Trump brøt forhandlingene. Volden eskalerte med flere Taliban-angrep og amerikanske luftangrep på Taliban.

I forrige uke førte et amerikansk droneangrep til at 30 uskyldige afghanske sivile mistet livet. Målet var «Taliban-terrorister», men det var et brudefølge som ble rammet.

Det hører med til historien at den afghanske regjeringen under ledelse av president Ghani verken støttet eller deltok i disse forhandlingene.

HØYSPENN: En afghansk politimann kroppsvisiterer en bilpassasjer ved et sjekkpunkt i Jalalabad, Afghanistan, denne uka. Foto: REUTERS/Parwiz
HØYSPENN: En afghansk politimann kroppsvisiterer en bilpassasjer ved et sjekkpunkt i Jalalabad, Afghanistan, denne uka. Foto: REUTERS/Parwiz Vis mer

Norge skal være vertsland for eventuelle fredsforhandlinger mellom den afghanske regjeringen og Taliban, men foreløpig er det bare å vente med å sende ut invitasjoner.

15 kandidater, alle menn, stiller opp i morgendagens valg. Den mest spektakulære av dem er den tidligere krigsherren og mujahedin-lederen Gulbuddin Hekmatyar som var en av frontfigurene i kampen mot den sovjetiske okkupasjonen på 1980-tallet, men som også brukte sin militære styrke for å få kontroll over Afghanistan etter at sovjeterne fullførte sin tilbaketrekking i 1989. På 1990-tallet fikk Hekmatyar økenavnet «Slakteren fra Kabul» etter å ha vært hovedansvarlig for at store deler av den afghanske hovedstaden ble lagt i ruiner.

Ingen ventes å få det nødvendige flertall i første valgomgang, og dermed vil det bli en ny valgrunde, etter planen 23. november. De to gjenværende kandidatene vil ganske sikkert bli rivalene Ashraf Ghani og Abdullah Abdullah.

Men før det, vil det ganske sikkert bli mer kaos, nye beskyldninger om valgfusk, mer vold og flere politiske stridigheter.

Afghanernes ønske om fred blir neppe hørt.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling