Pressefolk i fritt marked

Dagens Næringsliv melder at 300 norske pressefolk mister jobben i første omgang og at nye nedskjæringer er ventet i flere aviser. Tallet ser stygt ut, men tilpasningene har pågått en tid og har for så vidt ikke kommet overraskende på noen.

Siste uke meldte Aftenposten at 200 stillinger kan forsvinne. Det kommer i tillegg til pågående kutt i Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Adresseavisen. Dette er store annonseorganer, og nedskjæringene har direkte sammenheng med nervøse tider: Lav aktivitet betyr færre annonser. Avisene oppfører seg som andre næringer, legger på seg fett i gode tider og må slanke seg i dårlige.

I en annen kategori ligger de lokalavisene som går mot trangere tider. Der klager man over manglende presse- og annen offentlig støtte. Spesielt i Klassekampen er det den tradisjonelle armoda som tærer. Leserne forlater avisa. Opplaget har gått ned, og avisa taper 200 000 kroner i måneden. Det varer ikke lenge før konkursen kan være et faktum.

Nedskjæringene i avisenes personale gjelder alle faggrupper, og det kan såre like mye i markedsavdelingene som i redaksjonene. Selv om mye går på naturlig avgang og førpensjonering, kan store nedskjæringer skade både produkt og salg. Men verken avisindustrien eller medieindustrien for øvrig burde frykte noen langsiktig utarming. Konjunktursvingninger fører til naturlige tilpasninger som også begrunnes med rasjonalisering.

For utøverne av medieyrkene bør det egentlig se lyst ut. Den moderne teknologien har gjort at flere faggrupper arbeider tett sammen på de samme elektroniske redskapene, og det er ikke forbundet med altfor store omskoleringer å skifte litt på oppgavene. Det er også lettere å få jobb i andre bedrifter.

For journalistene er selvsagt bonanza stadig i sikte. Jo mer den elektroniske medieindustrien utvikler seg, desto større behov blir det for innhold. Det har vært et skrik etter stoff i denne industrien i mange år.

Medieindustrien har ingen trusler om råvaremangel, ingen miljøtrusler, ingen redsel for synkende etterspørsel. De som arbeider der har kunnskapene og utgjør på sett og vis kunnskapsbedriftenes kapital. Derfor må de også finne seg i markedskreftenes spill med dem, selv om de som må takke for seg i Aftenposten, kanskje syns det er i tidligste laget, siden avisa foreløpig viser gode resultater.