Presseskikk og småbruk

SKOGSDRIFT: I Dagbladet 27. april rettes det en rekke svært grove beskyldninger mot meg. Det er Dagbladet selvsagt velkommen til å gjøre, dersom disse beskyldningene er sanne, er dokumenterbare og jeg i tillegg har fått anledning til å kommentere beskyldningene. Intet av dette er tilfelle i forbindelse med Dagbladets artikkel. Jeg mener det derfor er på sin plass å presentere en noe mer nøktern og faktabasert fremstilling. Beskyldningene fremmes i forbindelse med en sak knyttet til eierskapet av gården Venneråsen i Nordmarka. For å illustrere nivået på beskyldningene i Dagbladet, kan jeg referere noen av disse: «Løvenskiold har brukt ufine metoder for å overta småbruket hans», «Løvenskiold har (...) truet en eldre og syk mann», «Løvenskiold har utnyttet en mann som er syk og svekket», «Løvenskiold er en synder» og «Løvenskiold er kjent for å drive saker så langt det er mulig i rettssystemet for å knuse den lille mann». Jeg vil hevde at jeg verken benytter ufine metoder, utnytter syke, tvinger noen til taushet eller knuser noen. Artikkelen inneholder heller ingen dokumentasjon som gir meg noe som helst grunnlag for å endre syn på dette. Påstandene er grove, usanne og udokumenterte, og jeg tar sterk avstand fra dem.Den som leste den aktuelle artikkelen i Dagbladet, vil sitte igjen med et inntrykk av at undertegnede har tatt seg til rette på både ulovlig og umoralsk vis. Det vil alltid være fristende å tegne et klisjeaktig bilde av en slem og mektig godseier når man ikke når frem, men dette er en frem-stilling jeg ikke kjenner meg igjen i. Den er stikk i strid med alt hva jeg står for i min forvaltning av Nordmarka.

Artikkelen fortsetter under annonsen

JEG TILLATER MEG derfor en kort oppsummering av saken: Min bestefar solgte i 1939 gården Venneråsen til Sverre Venneråsens far for 9500 kroner. Gården ble solgt med en klausul om at Løvenskiold-familien hadde forkjøpsrett dersom gården skulle selges ut av direkte familie. Da Sverre Venneråsen i 2005 inngikk salgsavtale med en person utenfor familien, valgte jeg å benytte meg av forkjøpsretten. Jeg forhandlet aldri med Venneråsen selv, men trådte inn i den ferdigforhandlede avtalen. Denne avtalen mellom Venneråsen og kjøper er senere prøvet for retten, og funnet gyldig. Saken ble endelig avgjort i retten i januar og skulle være vel opplyst. For ordens skyld: Til tross for at det hevdes i Dagbladet, har jeg aldri hatt til hensikt eller forsøkt å drive inn saksomkostningene retten ila Sverre Venneråsen. Det som overrasker meg mest er at jeg til tross for grovheten og alvoret i beskyldningene som fremsettes mot meg, ikke på noe tidspunkt har fått anledning til å imøtegå disse. Jeg har ikke fått en eneste henvendelse fra Dagbladet, verken på telefon, e-post eller faks. Min advokat i saken ble kontaktet om to forhold: Om hans egen håndtering av saken, og om vi aktet å inndrive saksomkostningene motparten ble ilagt av retten. Men heller ikke han ble informert om hvilke grovkalibrede beskyldningene de aktet å rette mot meg. Jeg håper dette innlegget kan virke oppklarende for alle som leste artikkelen i Dagbladet. I tillegg håper jeg at de som i fremtiden får rettet beskyldninger mot seg i Dagbladet også får anledning til å svare for seg før de leser beskyldningene på trykk.