PÅ KJØRET:  Erna Solberg stiller opp for pressen i Mo i Rana i valgkampen. Henrik Thune hevder i en ny bok at politikerne lar seg drive av mediene fra øyeblikk til øyeblik.
PÅ KJØRET: Erna Solberg stiller opp for pressen i Mo i Rana i valgkampen. Henrik Thune hevder i en ny bok at politikerne lar seg drive av mediene fra øyeblikk til øyeblik.Vis mer

Pressestøtet

Har politikken havnet på mediekjøret?

Kommentar

Like før han gikk av som statsminister i 2007, holdt Tony Blair en tale, en slags selvangivelse etter 10 år, hvor han hevdet at det aller meste av jobben hans besto i å håndtere nyhetsmediene. I løpet av hans regjeringstid hadde mediene vokst til et altoppslukende monster som aldri hvilte. Selv kongen av spin hadde ikke lenger kontroll.

Forskeren Henrik Thune ville undersøke om det samme var tilfelle i Norge. Har den digitale medierevolusjonen bidratt til å gjøre politikken overfladisk og fragmentert på bekostning av langsiktig tenkning? Er partiene redusert til valgkampmaskiner fra å ha vært politiske verksted?

I essayet ”Øyeblikkets triumf - et oppgjør med den mediefikserte politikken” svarer han langt på vei ja, selv om boka er mer nyansert enn lanseringen kan tyde på. Han har intervjuet en rekke politikere, journalister og byråkrater som også støtter opp om en slik kulturpessimisme.

Det er ikke vanskelig å finne dokumentasjon; ikke minst speiles utviklingen i den eksplosive veksten av kommunikasjonsfolk i departementene. Mediehåndtering er utvilsomt blitt mer tidkrevende. Men bildet av politikere som halser hodeløst etter pressen, er snevert. Det er like gjerne omvendt, at politikere gjemmer seg når det brenner. Noen lager heller halvtimes propagandafilmer enn å svare for seg i Dagsnytt Atten.

Nettopp fordi nyhetsbildet er så fragmentert og saker sjelden overlever døgnet, kan de slippe unna med en slik strategi. Mens mediene nedbemanner og sliter økonomisk, har makthavernes pressestøtte økt enormt.

Thunes sentrale påstand er at det hesblesende nyhetsdøgnet går ut over langsiktigheten. Stortingsmeldinger og utredninger er blitt rene medieutspill for å vise en slags handlekraft før de går rett i bøtta. Det fins unektelig flere eksempler på det og.

Samtidig gjennomføres det stadig omfattende reformer; NAV, pensjonsreform, skattereform, politireform, sykehusreform, barnevernsreform og kommunereform, bare for å nevne noen. Tenk bare hva opprettelsen av pensjonsfondet og handlingsregelen har betydd.

Norsk politikk har vært kjennetegnet av bred enighet om strukturelle endringer. Det har vært en styrke, selv om det smaker mer av administrasjon enn visjon. Veien fram til enighet er helst utmattende og konfliktsky. Jan Tore Sanner blir en helt i Thunes essay, fordi han bestyrer en langsiktig kommunereform, men kan ikke beskyldes for å selge den inn som en lysende visjon, snarere en dyd av nødvendighet. Det er motstanderne som kritiserer ham for å ville endre Norge dramatisk.

Noe av det beste i politikken er det kjedelige. Det er ingen liten visjon å sikre velferdstjenester, sysselsetting og likeverd, selv om den ikke er ny. For tida er det mange land i Europa med overskudd på nytenkende politikere og underskudd alle andre steder, som misunner oss den.

20151001 Vignettbilder vignetter vignett byline bylinebilder. Marie Simonsen, kommentator. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
20151001 Vignettbilder vignetter vignett byline bylinebilder. Marie Simonsen, kommentator. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer