Prestene bekymret - slik gikk det da nordmenn skulle synge julesanger

Lars Lillo-Stenberg sliter, i likhet med andre nordmenn, med å huske teksten på julesangene. Norske prester har uttrykt bekymring, men musikkviter Audun Molde deler ikke denne.

(Dagbladet): - Det er kjempeflaut når gangen rundt juletreet plutselig stopper midt i første vers fordi ingen kan resten av teksten. Det er kanskje ikke så vanlig at folk går rundt juletreet lenger, men hos oss gjør vi det, sier artist Lars Lillo-Stenberg til Dagbladet.

De siste dagene har det vært flere nyhetssaker om at skolebarn ikke kan julesangene. NRK fortalte onsdag at norske prester mener julesangene er i ferd med å gå i glemmeboka.

- Kanskje «Deilig er jorden» ikke blir en sang man synger om en del år, fordi det kun er de eldre som elsker den, sa sokneprest i Sinsen kirke, Henning Vik, til NRK onsdag denne uka.

Lillo-Stenberg sliter rundt juletreet Artist Lars Lillo-Stenberg sier han ofte sliter med andre og tredje vers av sangene, unntatt «Du grønne glittrende tre», hvor han kan tre vers på rams. Dagbladet ville teste hvor godt Lillo-Stenberg kunne sine julevers, og begynte med første strofe av en kjent julesang:

- O jul med din glede, og barnlige lyst, vi ønsker deg alle velkommen, så kommer...?

Det blir stille en lang stund før det kommer et «nei», han kommer ikke på det. (For ordens skyld fortsetter det slik: «Vi hilser deg alle med jublende røst, titusinde gange velkommen».) Lillo-Stenberg forteller at han husker de sang på skolen, men tror ikke han, i likhet med dagens barn, kunne tekstene den gangen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Beatles og engler - Jeg fikk alltid Beatles-plater i gave, så for meg er jula engler og Beatles. Ordet «Jesus» er også et sånt juleord for meg, sier Lillo-Stenberg, som sier det tok noen år før han tenkte over det religiøse innholdet i jule-sangene.

Regner Neil Yong som julesanger: Lars Lillo-Steenberg lanserte i høst bok og album i forbindelse med De Lillos 30-års jubileum. Både 21. og 22. desember spiller han med «Young Neils» på Rockefeller i Oslo, tradisjonen tro. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Regner Neil Yong som julesanger: Lars Lillo-Steenberg lanserte i høst bok og album i forbindelse med De Lillos 30-års jubileum. Både 21. og 22. desember spiller han med «Young Neils» på Rockefeller i Oslo, tradisjonen tro. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix Vis mer

Tradisjonen tro skal Lillo-Stenberg spille med Neil Young-tribute bandet «Young Neils» på Rockefeller rett før julaften. Det var en tradisjon som startet opp for snart 30 år siden og var et alternativ lille julaften for «den som ikke hadde så mye forpliktelser», som Lillo-Stenberg kaller det.

- Jeg har holdt på med den tradisjonen i hele mitt voksne liv så nå har de sangene blitt julesanger for meg, men jeg er glad i vanlige julesanger også. Når vi går rundt treet synger vi «Julen har englelyd», som kanskje ikke er så kjent, men også mer kjente som «Jeg gikk meg over sjø og land» og «Deilig er den himmel blå», forteller Lillo-Stenberg.

Dagbladet har vært ute på gata i Drammen og sjekket om folk husker julesangene. Se video øverst i saken.

Inger Merete Hobbelstad skriver i en kommentar i Dagbladet idag, «Om julesangenes nytte», at julesangene har en betydning i norsk kultur som strekker seg utover det kristne innholdet.

Nettopp det å kunne gamle sanger, kjenne til sentrale fortellinger, er noe av det som gjør at man kjenner seg hjemme på et sted, i en kultur, sier Hobbelstad i dagens avis.

Big Bang-historiker pugget salmer Historiker Marlen Ferrer, kjent fra serien Big Bang på NRK, sier hun ikke går rundt juletreet og synger julesanger hjemme med sin familie.

GÅR IKKE RUNDT JULETREET: Historiker Marlen Ferrer, kjent fra «Big Bang» på NRK, ga ut romanen «De bortkomne» i august i år. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
GÅR IKKE RUNDT JULETREET: Historiker Marlen Ferrer, kjent fra «Big Bang» på NRK, ga ut romanen «De bortkomne» i august i år. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Vis mer

- Julesangtradisjonen stammer fra en tid da man skulle pugge salmer i skolen og folk gikk med sin personlige salmebok på innerlomma. Dessuten hadde de større stuer rundt på gårdene med god plass til juletre, og ikke trange byleiligheter som idag, sier Ferrer.

Historikeren husker at hun selv måtte pugge salmer på skolen, men krever ikke av singe egne barn at de skal lære sangene.

- Mange av tekstene er knyttet til bibeltekster og kirken, mens vi idag er mer «New Age»-orientert i troen. Skolen er dessuten mindre preget av streng disiplin og pugging, sier Ferrer.

- Mine barn kan ikke julesangene særlig godt, og de har ikke så lyst til å bli med i kirken i jula heller. Vi overlater julesangene til sølvguttene på tv, sier Ferrer.

Ikke bekymret Musikkviter Audun Molde mener sangenes viktigste funksjon er lyden av jul, som en del av følelseslivet til folk, på lik linje med lukten av julegran, og smaken av julemat. Det er en sosial markør som forteller oss at det er jul. Det vekker minner om gamle dager, det er nostalgisk og tidløst.

- Det ville ha vært trist hvis julesangene ble glemt, men jeg er ikke bekymret over at barna ikke kan dem. Jeg tror det kommer sterkere senere i livet, på samme måte som behovet for å gå langrennstur i marka, sier Molde.

JULESANGER LIKE VIKTIG SOM RIBBE OG AKEVITT: Audun Molde er musikkviter fra Universitetet i Oslo, førstelektor og faglig leder for bachelorstudiet i populærmusikk på Westerdals Oslo ACT. Molde foreleser også på Handelshøyskolen BI, og har tidligere undervist ved Norges Musikkhøyskole. Han har gitt ut bok om populærmusikkens historie. Foto: privat
JULESANGER LIKE VIKTIG SOM RIBBE OG AKEVITT: Audun Molde er musikkviter fra Universitetet i Oslo, førstelektor og faglig leder for bachelorstudiet i populærmusikk på Westerdals Oslo ACT. Molde foreleser også på Handelshøyskolen BI, og har tidligere undervist ved Norges Musikkhøyskole. Han har gitt ut bok om populærmusikkens historie. Foto: privat Vis mer

Molde mener det er få felles kuturreferanser igjen, så det er viktig at foreldrene tar ansvar som kulturbærere og fører sangene videre til barna sine.

- Det er ikke skolens ansvar, det er foreldrenes, men skolen kan være en viktig arena som sosial bærer av en felles kulturarv. Der kan man synge sammen med andre, sier Molde.

Instagram Følg @dagbladet.no på Instagram