FRITT BEHANDLINGSVALG: Tove Karoline Knutsen (Ap) understreker at Stoltenberg 1-regjeringen innførte fritt sykehusvalg i 2001. Foto: NTB Scanpix
FRITT BEHANDLINGSVALG: Tove Karoline Knutsen (Ap) understreker at Stoltenberg 1-regjeringen innførte fritt sykehusvalg i 2001. Foto: NTB ScanpixVis mer

Prestisjereform uten bærekraft

«Fritt behandlingsvalg» representerer et nytt prinsipp i norsk helsevesen.

Meninger

Høyres Sveinung Steinsland utfordret i trontaledebatten Ap's nestleder Hadia Tajik vedrørende mitt utsagn om at reformen «fritt behandlingsvalg» skal reverseres når Ap kommer i regjering. Han unnlater å nevne hva min kritikk går ut på.

«Fritt behandlingsvalg» er en sterkt misvisende betegnelse på regjeringens prestisjeprosjekt. Norske pasienter har helt siden 2001 hatt rett til å velge behandlingssted når man blir syk, da Stoltenberg 1-regjeringen innførte fritt sykehusvalg. Rett til å velge behandlingssted er altså ikke noe nytt, slik regjeringen prøver å framstille det.

Men det er viktig at gode valgmuligheter ikke bidrar til at vi får en «shoppe-kultur» innen helsesektoren, der de mest oppegående fortrenger de svakeste pasientene. Riksrevisjonen er inne på det i sin rapport om fritt sykehusvalg. Når Tajik i sitt svar til Steinsland resonnerer i tråd med dette, er hun altså i godt selskap.

«Fritt behandlingsvalg» representerer et nytt prinsipp i norsk helsevesen. Erna Solberg og Bent Høie sa det slik da de presenterte reformen i 2011: Nå skal det bli enklere for private tilbydere å slippe til i pasientbehandlingen, og de skal ikke behøve å ha avtale med det offentlige for å sende regningen til staten.

 «Fritt behandlingsvalg» åpner med andre ord for at private aktører selv skal få bestemme hvilke pasienter de vil behandle, mens regningen automatisk skal kunne belastes offentlige sykehusbudsjetter. Økonomiske rammer og krav om riktig prioritering skal kun gjelde offentlige sykehus og ikke private aktører.

En så sterk markedsstyring av den «spisse» delen i helsetjenesten er hoderystende uklokt. Det er denne uansvarligheten som må reverseres. Viktige pasientrettigheter og gode, tilgjengelige behandlingsplasser, derimot, er det all grunn til å beholde.