Preus i halvfigur

Ei flott bok, men mest for de spesielt Preus-interesserte.

BOK: Få norske populærartister kommer så langt i sin karriere at de kan se tilbake og ikke ha etterlatt seg annet enn plater og plakater. Men de fins, og Anne Grete Preus er en av dem. «Sangbok» er tittelen på hennes så vidt jeg vet første samling av låtmateriale, ei bok fylt med tekster, noter og litt til. Ofte assosieres ordet «sangbok» med barneskolens små kompakte bøker inneholdende tekster om Gud, dyr og god oppførsel, men denne ligger langt unna slikt. Innholdet i boka spenner fra hele Preus’ karriere som musiker og komponist, fra syttitallets energiske Veslefrikk, åttitallets mer pretensiøse Can Can og ikke minst fra en variert og innholdsrik solokarriere. Allerede på side 7 blir det klart at dette aldri kan bli noen ny «Lillebjørns visebok». Her har Preus tegnet opp noen av sine favorittakkorder på gitar, og for oss vanlige dødelige synes noen av dem håpløse å få til. Dette er avanserte akkorder. Du skal ha god kontroll over fingrene for å få til enkelte av dem.

Krydder

Noen artister, som for eksempel Motorpsycho og Jonas Fjeld, lager egne gitartuninger for å få de klangene de ønsker, men Preus holder seg til den tradisjonelle stemmingen av gitar (E H G D A E). Dette gir noen ganger merkelige resultater, uten at det er negativt ment. Ikke bare har noen av akkordene lange og sære navn, men de inneholder også parenteser med tall og bokstaver. Hvordan får man fingrene på en akkord som Hm7 (add b 13) på plass? Kiropraktorer med vridde fingre som spesialitet kan få mye å gjøre etter denne bokutgivelsen.

De fleste av tekstene og all musikken er av Preus sjøl, med unntak for noen tekster av Jens Bjørneboe. Ikke akkurat glade sanger de fleste av dem, men tekstene har en viss stemning. Foruten sanger, noter og avanserte gitargrep inneholder boka også noen rene prosatekster med historisk og/eller reflekterende innhold.

Høyt fotonivå

Alt i alt interessant og fornuftig stoff, fra førstehåndsskildringer av Veslefrikk-show på Roskilde-festivalen til tanker om tvil og tro angående bransje og kritikere, men for lite til at det blir annet enn krydder mellom notene og tekstene. Boka inneholder også et vell av fotografier. Som oftest er hun foreviget smilende og glad under musikalske aktiviteter, ofte i sterk kontrast til stemningen fra tekstene.

Apropos bilder; bokas fotografiske innslag er et bevis på at tidene forandrer seg. Første del av boka inneholder bare rent unntakssvis fargefoto, mens svart/hvitt bilder knapt finnes i bokas siste del. Utvikling kalles det vel, men det er uansett ikke antall farger som avgjør kvaliteten. Men for all del: bildene her ligger på et høyt nivå. Summa summarum: ei flott bok, men nok mest for de mer spesielt Preus-interesserte. Skal man studere artistens tekst og musikk, synge sjøl, eller bare følge med mens plata spilles så er boka kjekk å ha. Men jeg tror at det er flere enn meg som ønsker seg en mer dyptpløyende biografi, enten hun sjøl eller andre skriver den. Denne bare pirrer nysgjerrigheteten.