BOK: Få norske populærartister kommer så langt i sin karriere at de kan se tilbake og ikke ha etterlatt seg annet enn plater og plakater. Men de fins, og Anne Grete Preus er en av dem. «Sangbok» er tittelen på hennes så vidt jeg vet første samling av låtmateriale, ei bok fylt med tekster, noter og litt til. Ofte assosieres ordet «sangbok» med barneskolens små kompakte bøker inneholdende tekster om Gud, dyr og god oppførsel, men denne ligger langt unna slikt. Innholdet i boka spenner fra hele Preus’ karriere som musiker og komponist, fra syttitallets energiske Veslefrikk, åttitallets mer pretensiøse Can Can og ikke minst fra en variert og innholdsrik solokarriere. Allerede på side 7 blir det klart at dette aldri kan bli noen ny «Lillebjørns visebok». Her har Preus tegnet opp noen av sine favorittakkorder på gitar, og for oss vanlige dødelige synes noen av dem håpløse å få til. Dette er avanserte akkorder. Du skal ha god kontroll over fingrene for å få til enkelte av dem.

Krydder

Noen artister, som for eksempel Motorpsycho og Jonas Fjeld, lager egne gitartuninger for å få de klangene de ønsker, men Preus holder seg til den tradisjonelle stemmingen av gitar (E H G D A E). Dette gir noen ganger merkelige resultater, uten at det er negativt ment. Ikke bare har noen av akkordene lange og sære navn, men de inneholder også parenteser med tall og bokstaver. Hvordan får man fingrene på en akkord som Hm7 (add b 13) på plass? Kiropraktorer med vridde fingre som spesialitet kan få mye å gjøre etter denne bokutgivelsen.