I et leserinnlegg i Dagbladet 4. juli foreslår Karoline Skarstein å forby politiske partier fra Pride-paraden. Dette er ikke bare totalt skivebom, det er også direkte historieløst.

Videre problematiseres det at Jonas Gahr Støre og Raymond Johansen danset seg gjennom paraden. Jeg kunne forstått det om det var litt haltende koreografi det ble klaget over, men å klare å få noe negativt ut av at to heterofile menn blir revet med og danser seg gjennom hele paraden, det er relativt humørløst.

Pride har i alle år vært svært politisk. Det er unektelig et faktum at noen partier, og spesielt venstresida, alltid har gått foran i kampen for LHBT-personers rettigheter. Disse rettighetene har ikke kommet av seg selv, rekende på en fjøl. De har kommet fordi vi har hatt aktivister, men også partipolitikere som har vært kompromissløse. Dette er noe vi i Arbeiderpartiet er veldig stolte over. Vi har alltid stått på riktig side og vært i front.

Det at Raymond og Jonas danset seg gjennom gatene handler ikke om å selge seg inn eller vise fram et stunt. Dette handler om at vi i Arbeiderpartiet ønsker å være med og feire mangfoldet, samholdet, men også være til stede for å vise at kampen fortsetter, vi er enda ikke i mål.