Primadonnaer og blanda kor

Aldri har Oslo hatt så mange operaer: Vi kan velge mellom glinsende sølvkuler, operatårn og flytende nordlys.

OPERA til Vestbanen? Gjett om det er å banne i kjerka, dagen etter at «hovedpersonen» i framtidas Bjørvika ble avduket på utstillingen over arkitektenes operaforslag.

Men innerst i verkstedhallene på Fornebu, der 236 forslag er utstilt over 3000 kvm, finnes Vestbane-alternativet:

I form av en flytende opera, kalt Nordlys, som i det ytre kan minne om en vakker oljeplattform, ligger svaret. Halve uka i Bjørvika, resten foran Vestbanen?

Eller vil du legge til med båten og oppleve utendørs opera? Kamskjellet som står vidåpent legger mulighetene til rette. Og når snøen og frosten kommer, lukker skjellet seg om ariene.

- Formen nærmer seg galskap, men ideen er god, sier professor i form ved Arkitekthøgskolen i Oslo, Jan Digerud, vår ledsager på sightseeingen.

- Jeg er fascinert av tanken på at sjøfarende turister kan komme fra hele Europa og høre opera i Norge.

Vi tråkket oppi hverandre på utstillingen i går, der prominenser fra arkitekturmiljøet så vel som det politiske var invitert. Og lyttet man godt, fikk man mange fyndord gratis.

- BOMBENEDSLAG, kommenterte en kjent professor foran et kaotisk forslag.

Oi! Herregud! Galskap! Går det an? Her er det jaggu mye rart, var noen av kommentarene i de enorme hallene.

Og de har rett. Her svinger store primadonnaer seg i et blanda kor. Her er hele operarepertoaret representert. Den vakreste arie, men også skrik i fistel. Tragediens voldsomme følelser, lavmælte toner og operettens muntre.

Totalbildet forteller hvor grenseløs arkitektur er i sitt uttrykk, og selv de vanvittigste påfunn kan i dag realiseres teknisk.-->

Vikingskip som katamaran, en glinsende sølvkule, iskrystaller i smukk form, ovale bygg som spiller på skipets rolle i norsk historie, fjellets uberegnelighet, åsene omkring Oslo, avspeilt i arkitektenes former.

Jan Digerud er ikke alene om å bli svimmel av synsinntrykkene blant operabygg som reiser seg som smykker og skulpturer. Her er flygelet, her har Dogepalasset inspirert, her finnes alle stilretninger.

HAN FESTER SEG likevel ved et par forslag. Det eneste høyhuset, et slags operatårn som vil kunne «snakke» med Rådhuset. Stilig reiser det seg mot himmelen.

Han lar seg også fascinere av noen psykedeliske former i lysende grønt og rosa som er vanskelige å tolke for lekfolk, men som for Digerud framstår som mer enn en idé.

- Det er lekent, sier han.

Om lek er et fellesuttrykk for utstillingen?

- Man kan leke dumme leker også. Mange forslag gir inntrykk av at utøverne ikke behersker den form de har gitt seg inn i. Innimellom finnes uttrykk som man kan merke seg. Mens andre bare framkaller latter, sier Digerud.

Denne og neste helg er den store begivenhet åpen for publikum. Ta gode sko og ha matpakke i lomma!

harriet.eide@dagbladet.no

  • Artikkelforfatteren er journalist i Dagbladets kulturavdeling.
KAOS: Ikke umiddelbart enkelt å tolke arkitektens visjoner.
UTENDØRS: Kamskjellet kan åpnes og lukkes.
FARGER: Lysende rosa og grønt i psykedeliske former.