POPULÆR PRINS: 75 000 frelseklare Roskilde-publikummere møtte opp på Dyrskuepladsen for å se Pastor Prince. Foto: EIRIK HELLAND URKE/DAGBLADET
POPULÆR PRINS: 75 000 frelseklare Roskilde-publikummere møtte opp på Dyrskuepladsen for å se Pastor Prince. Foto: EIRIK HELLAND URKE/DAGBLADETVis mer

Prince var faktisk skikkelig konge

Rykket opp enda et hakk i musikkmonarkiet.

||| KONSERT: Prince, The Artist Formerly Known As Prince (TAFKAP), The Artist, Symbol — kjær musikkprins har mange navn. En av de laveste artistene i underholdningsindustrien sto i går på den største scenen på Roskilde-festivalen. Og han fylte langt på vei hver eneste millimeter av den.

Han ble introdusert med et nærmest religiøst pianopreludium foran 75 000 frelseklare Roskilde-publikummere, før han innledet musikkgudstjenesten med en «Let's Go Crazy»/«Delirious»-medley, komplett med lengtende gitarsoloer, hoftevrikk og seksuelle referanser nok til å forklare hvorfor han ironisk nok var bannlyst i mange kristenkonservative familier på åttitallet.

Gyllen godtepose Han gjorde så skam på ryktet om å være kalkulerende med hitfrekvensen da han fyrte i gang en gospelglitrende versjon av «1999». Han har jo en gyllen godtepose av hits å grave i, og at han ikke kom til å blåse av gårde det ene skittenfunkye popsukkertøyet etter det andre, var på langt ifra noen overraskelse.

For selv om han ikke gravde dypest de første førti minuttene, var det tilstrekkelig.

Foto: EIRIK HELLAND URKE/DAGBLADET
Foto: EIRIK HELLAND URKE/DAGBLADET Vis mer

Og den bekledningen: Det er bare Prince som kommer unna med å møte opp til jobb med ei høyhalset skjorte med en tegnet versjon av seg selv på som arbeidsantrekk.

Det samme da han begynte å leke mørkegjemsel med publikum under introduksjonen til den allsangstartende «I Like Funky Music».

Rojalt På coverversjonen av «Le Freak» så publikum ut til å, ja, nettopp, bli ville.

Det er imponerende å raide musikkhistorien med stilistisk kopimaskin slik Prince gjør — og likevel komme ut av det som en innovatør og ikke høres ut som noe annet enn seg selv. Curtis Mayfieldsk soulglød, The Beatlesk popsensibilitet og Pink Floydsk gitartraktering. For ja, mannen har en rojal stemme, men gitarbehandlingen hans er også en fryd for øret.

Etter synet på Dyrskuepladsen å dømme har Prince nå rykket opp i musikkmonarkiet — for han var faktisk skikkelig konge.

Anmeldelsen er basert på de første 40 minuttene av konserten.

Foto: EIRIK HELLAND URKE/DAGBLADET
Foto: EIRIK HELLAND URKE/DAGBLADET Vis mer