Prince

Nokså fryktelig fra artisten formerly known as good.

CD: Fire instrumentalspor à 14 minutter, kalt «North», «East», «West» og «South» er tilbudet fra Prince anno 2003. Det antyder sprik i alle himmelretninger, men det motsatte er tilfelle: «N.E.W.S» er homogen som et kompass med nåla i lås på S for søvndyssende .

I en moden alder av 45 har Prince (gitar, perkusjon, tangenter) fått det for seg at han skal rockjazz-jamme for aktiviserte mikrofoner sammen med Eric Leeds (saksofoner), Renato Neto (synth, piano), Rhonda Smith (el. og ak. bass) og John Blackwell (trommer). De har sikkert hatt det gøy med sitt fusion/funk-dilettanteri, men er en mild lidelse å høre på med mindre du er oppriktig hekta på Prince, ørkesløse gitarsoli, potent el-bass, smukkas-saksofon og sjelløse, syntetiske lydtepper. I øyeblikket later det dessverre til å være mer håp for selv det norske monarkiet enn for Prince.