Prinsens portrettør

Kongehuset er omtrent det eneste Fredrik Wandrup ikke har interessert seg for som journalist. Derfor har han skrevet Kronprinsens historie.

- Har Kronprinsen mange venner?

- Ti-femten.

- Ti-femten?

- Ja, han har ti-femten venner, sa han.

- Syntes han det er nok?

- Jeg tror det. Men det er de nære vennene, altså. Han har mange bekjente i tillegg, naturligvis.

Forfatter og journalist Fredrik Wandrup sitter i baren på Havna Hotell, Tjøme. Han har egentlig ferie, men etter at det ble kjent at han har skrevet boka om Norges tronarving er det blitt mye leven. Avisene har mast på Wandrup, og to ganger har han måttet reise til Oslo for å være med på tv, først TV2-nyhetene, deretter «Sommeråpent» på NRK. Det var på sist mandag. Da vi ringte dagen etter, ville ikke Wandrup flytte på seg mer.

- Dere kan komme hit, sa han.

DET VAR OMTRENT PÅ DENNE TIDEN i fjor at Wandrup fikk forespørselen fra forlaget. Slottet hadde svart positivt på Gyldendals interesse for å lage en biografi i anledning Kronprinsens 25-års dag, og Dagbladjournalisten ble kontaktet av forlaget: Om han kunne tenke seg å skrive Haakons historie?

Da ble Fredrik Wandrup litt «i stuss».

- Jeg har dekket mye rart, men ikke kongelige. Det vil si, Arne Hestenes og jeg dekket bryllupet mellom Charles og Diana i 1981, men da var jeg mer en slags backup. Arne skrev en hestenesk epistel hver dag og jeg supplerte nyhetsstoffr.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det er neppe derfor du ble spurt om å skrive Kronprinsens historie?

- Nei. Jeg regner med at de spurte meg fordi de ønsket noen som kunne bryte med sjangeren, at de ville ha en litt annerledes kongebok. Og det tror jeg de har fått. Utgangspunktet mitt er at vi står overfor et menneske i en helt spesiell situasjon, sier Wandrup.

- Kronprinsen er en outsider av fødsel. Han ble født til en bestemt livsoppgave, og det er det ingen andre mennesker som blir. Så jeg var interessert i å vite hvordan han har taklet det. Det var der vi begynte samtalene våre.

«KAPITTEL 7. SOM HANDLER OM Kronprinsen som fikk nye venner, og om folk som lurer på hvordan det er å være kronprins». Hvert av de de 25 kapitlene i «HAAKON - et portrett av Kronprinsen som ung mann» starter med slike små innledninger, etter modell av gammeldagse romaner. Boka handler om Kronprinsens liv fram til idag: Om oppveksten, skolegang, militæret, studiene ved Universitetet i Berkeley, alle interessene og om Kronprinsens tanker omkring sin egen situasjon. Boka er basert på samtaler mellom Wandrup og tronarvingen, resultatet er et portrett på 256 sider. Et portrett - ikke en biografi.

- Boka er basert på samtaler med Kronprinsen, derfor er den et portrett. En biografi er mer fyldig og nøytral i forhold til objektet. Da står forfatteren mer utenfor, har flere kilder og prøver å være heldekkende. Det har jeg ikke forsøkt i dette tilfellet.

- Har Haakon lest portrettet?

- Ja, og jeg har følelsen av at han er glad for at det er blitt såpass dyptpløyende. Han benytter åpenbart denne anledningen til å presentere seg for det norske folk, for det har han ikke gjort før. «Hvem er han egentlig?» _ det tror jeg folk lurer på.

- Hvem er han egentlig?

- Han er en sympatisk, ung mann og en særdeles interessant samtalepartner. Han er mye mer enn den idrettsprinsen vi for eksempel stadig har hørt om i ukepressen. Kronprinsens interesser heller snarere mot kunst og kultur.

- Er han litt annerledes enn resten av kongefamilien i så måte?

- Kanskje. Dronningen er opptatt av kunsthistorie og billedkunst, men det er nok den kunstformen Kronprinsen har vært minst personlig engasjert i. Har bruker mer tid på musikk, film og litteratur, blant annet for Ibsen og Bjørneboe.

Det gjør Fredrik Wandrup også. Som kulturjournalist i Dagbladet gjennom drøye 20 år har han markert seg som en kunnskapsrik og usedvanlig allsidig skribent. Wandrup har skrevet bøker også, blant annet to biografier. En om Jens Bjørneboe og en om Olaf Bull.

- Det er jo et visst skritt fra to alkoholiserte genier til Kronprins Haakon.

- Har Kronprinsen lest Bjørneboe-biografien?

- Det tror jeg.

- Likte han den?

- Jeg tror i og for seg at han synes den var grei. Men han er ikke typen som klapper deg på skuldra og sier «den var kjempebra, Fredrik!». Han er mer behersket sånn, Kronprinsen. Når det gjelder å røpe følelser. Men han hadde sikkert likt å snakke med Bjørneboe.

- Bjørneboe ville kanskje ikke likt å snakke med Kronprinsen?

- Hvorfor ikke? Jo, jeg tror Bjørneboe ville synes det var interessant. De to kunne sikkert ført en fruktbar samtale med hverandre.

I FJOR SOMMER, da Wandrup fikk oppdraget, følte han et visst behov for å tenke gjennom sitt forhold til det norske kongehuset. Han kom fram til at han aldri har hatt noe problemer med å akseptere monarkiet som statsform.

- Hvis vi ikke hadde monarki måtte vi hatt en president. President Bondevik... President Jagland... Nei, jeg er veldig glad for at norske politikere må begrense seg til å sett ordet «statsminister» foran navnet sitt. Og at vi har et maktsymbol som ikke har formell makt - det er en fascinerende tanke.

- Tror du Kronprinsen blir en god konge?

- Han har absolutt de egenskapene som skal til. Verdighet og avstand på den ene siden og imøtekommenhet og vennlighet på den andre. Det er det den folkemonarkistiske modellen innebærer.

- Er du nervøs for hva folk skal mene om boka?

- Det er man alltid, men denne boka handler ikke så mye om meg. Jeg er ikke Kronprins.

- Men du har formidlet Kronprinsens tanker?

- Ja. Portrettet ligger jo der, og det blir kanskje nyttig som et historisk dokument. Kronprinsen kommer til å forandre seg ettersom han blir eldre, og en gang blir han konge. Da er jo denne boka et slags vitnesbyrd, sier Wandrup og bøyer seg over bordet.

- Jeg synes Kronprinsen har gjort dette til et interessant portrett. Dessuten peker det litt utover det å være Kronprins. Boka handler også om det å være ung på 90-tallet, for Kronprins Haakon er et barn av sin tid.

- Det er to ting vi spørre om: Blir du rik nå?

- Nei, det er ikke mange som blir rike av å skrive bøker i Norge. Aksjemeglere blir rike.

- Men den kommer til å selge mye?

- Det vil tiden vise. Det finnes ingen ting som er forutsigbart i bokmarkedet.

- Er det tilfeldig at du ferierer på Tjøme i år?

- Ja, sier Fredrik Wandrup.

- Akkurat det er veldig tilfeldig.

Har Fredrik Wandrup skrevet årets suksessbok? - Nei, det vet jeg ikke. Det får tida vise, sier han.