Prinsesse på vift

Nygifte prinsesse Madeleine virker genuin både i sin forelskelse og i sitt spontane forsøk på å heve seg over loven. Det første er mer sjarmerende enn det siste.

LOVENS LANGE ARM:  Prinsesse Madeleine, som lørdag giftet seg med Chris O'Neill, påberopte seg juridisk immunitet da hun brøt trafikkreglene tre dager før bryllupet.
Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
LOVENS LANGE ARM: Prinsesse Madeleine, som lørdag giftet seg med Chris O'Neill, påberopte seg juridisk immunitet da hun brøt trafikkreglene tre dager før bryllupet. Foto: Lise Åserud / NTB scanpixVis mer
Kommentar

Oppriktighet er tiltalende. Da prinsesse Madeleine av Sverige kunngjorde forlovelsen med amerikanske Chris O?Neill, som hun giftet seg med på lørdag, i en fnisende og rødmete videosnutt, virket det sjarmerende spontant og uaffektert. Like spontan og oppriktig, om ikke like inntagende, virket avgjørelsen hennes om å kaste bilen ut i bussfilen og kjøre forbi køen da hun havnet i en trafikkork tre dager før bryllupet. Like etter ble hun stanset av politiet. Et forenklet forelegg på tusen kroner ble sendt henne i etterkant, etter at prinsessen i selve situasjonen hevdet å ha juridisk immunitet. Det viste seg ikke å stemme.

Den lille hendelsen er avslørende. Det er vanskelig å se for seg et medlem av den norske kongefamilien gjøre det samme. Plutselig minnes man om hvor forskjellig historie de to kongehusene har. I norsk folkediktning fremstilles kongen gjerne som en hissig storbonde med veldig vom. Verdighet er ikke den mest iøyefallende egenskapen. Denne skikkelsen fikk sin visuelle utforming av Erik Werenskiold, som en direkte reaksjon på portrettene av den svenske kongefamilien, som fremstilte de kongelige som forklarede og opphøyede skikkelser og som var det eneste bildet undersåttene på den tid fikk av overhodene.

Siden dengang har folkelighet og ydmykhet vært forventet av kongeligheten her til lands - i motsetning til i det mer hierarkiske Sverige, der avstandene er større og der en etablert overklasse omgir de kongelige og kanskje iblant får dem til å glemme at deres titler og formue er forskjellig fra vennenes: At det ikke er en privat arv som kan brukes etter eget forgodtbefinnende, men et privilegium som hver dag opprettholdes av folket som finansierer det. Kanskje har vårt lands kulturhistorie, med sin sterke egalitære åre, gjort at de norske kongelige er bedre forberedt enn de svenske på den linedans av fjernhet og nærhet, glamour og nøkternhet, som et moderne monarki krever.

En annen konsekvens av at kongedømmet har vedvart inn i moderne tid er at det har blitt kilde til felles fortellinger, såpeoperaer fra det virkelige liv, som alle kan ta del i og ha følelser for og meninger om. Kjærlighetshistoriene til de unge kongelige er smalltalktemaer rundt lunchbordet på jobb og over chipsbollen på fest. Her har prinsesse Madeleine fått føle på baksiden av moderne berømmelse, spesielt da historien om hennes forrige forlovedes utroskap og det påfølgende bruddet gikk verden rundt. At hun ønsket å trekke seg tilbake fra offentlighetens ufravendte blikk og la bryllupsmiddagen og talene være kun for de inviterte, var fullt forståelig. Også for de som har som jobb å synes, må det iblant være lov å rømme.

Men ikke fra politiet, da.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.