Prinsesse på vift

KJÆRE MÄRTHA LOUISE! Du har nettopp vært på vidda og møtt et folk som lever i pakt med dyr og natur: «Jeg føler at vi andre har fjernet oss så langt fra livet vi egentlig skal leve.» Akkurat. Vi leser om din nye vennekrets i hovedstaden. Og vi bekymrer oss. For deg. For din familie. For monarkiet - og hele nasjonens framtid.

Se deg rundt. Tradisjoner går i oppløsning, tabuer faller hver eneste dag. Det er voldtekter i Frp, drittsekker på TV, silikon i pikebryst, og munn- og klovsyke ved grensa. Alt skal blandes: kunst og kitsch, porno og politikk, privatliv og underholdning. Alt skal prøves: piercing, dildoer, sadomasochisme. Ikke engang kongehuset, dette varige og samlende symbol, er uberørt av tidas rystelser. Vi trodde i det minste vi kunne stole på deg .

Du skjønner, Haakon hadde vi nesten gitt opp. Stakkars gutt. På leting etter «seg sjæl» når tronen er arvet. Vi har bedt for ham og hans utkårede. Og blitt hørt! Gråspurven Mette-Marit har gjenoppstått som svane, fjernt fra hasj og house. Bare hun retter opp ryggen, fjerner mellomnavnet, og faren slutter å fortelle Se og Hør at han ikke er alkoholiker, skal du se at dette går riktig så bra!

Men så, idet vi har fått litt fred i vår kongevennlige folkesjel, havner du på galeien. Vår egen Märtha Louise. Snill, grei, blid og ujålete. Selve godjenta på Slottet. Du likte hester, sang i kor, og danset på Folkemuseet. Riktignok tok du en vel alminnelig utdannelse, men vi visste du ville noen annet med livet enn å kna på folk. For et år eller to siden kom forandringen. Du virket tryggere og gladere. Du strålte på bilder. Som «eventyrprinsessen» på TV satte du norske barn i kontakt med sine norske røtter. Du gjenreiste ordet . Og historier med moral. Du ga oss håp om at ikke hele nasjonen ville ta inn på «Hotel Cæsar» eller brakka til «Big Brother».

Artikkelen fortsetter under annonsen

MEN SÅ FALT DU. For Ari Behn. Suksessforfatter. Gentleman. Velkledd og bereist. Djevelen har mange antrekk, og dette kan ikke engang kalles en forkledning. Behn har gitt ut én bok, og den banner allerede i tittelen: «Trist som faen». En av novellene handler om å ha sex på et kjøpesenter: «Jeg rev av henne jakka og tok henne med tweedjakka på.» Velkledd ved enhver anledning! På armen har han en tatovering av 6-eren han fikk på terningen i VG. Andre kvalifikasjoner? Mossegutten har vært bryggesjauer og truckfører, og brukt opp studielånet på utenlandsreiser, blant annet til Tanger, der han kysset kinnet til Paul Bowles, en aldrende beatniklegende med sans for billig dop og unge gutter. Behn har stått på Times Square og ropt: «Jeg er den største dikteren av dem alle!» Han har stått på galleriet i Theatercaféen og ropt «Vi er den nye vinen!», sammen med en afronorsk kollega. Og hva uttalte han da Haakon og Mette-Marit flyttet sammen? «Jeg håper de adopterer noen barn fra Afrika.» Hva sier du, Sonja? Ta vel imot svigersønnen fra helvete!

EN ULYKKE kommer sjelden alene, Märtha. Forrige torsdag møtte du din nye bestevenns bestevenner på restaurant. Der satt Per Heimly, norske motefotografers enfant terrible , og gliste som en full lottovinner. Heimly er trefjerdedels same, men likner mer på en krysning av et lykketroll og Dracula i sivil. Rullebladet er ikke koselesning: Hoffotograf i norske Playboy. Bilder av heroin-chic. Lolitaer med pistol. Jesus som penis med tornekrans. Utallige stunts på byen, blant annet som «iransk bombemann» på nattklubb i London. Vi snakker om et omreisende katastrofeområde, evig pendlende mellom pretensiøs selvforherligelse og nordnorsk kødding. Ved hans side: En annen glad eksentriker, Jono el Grande - skallet fattigmannsdandy med pornobart, samtidskomponist og arrangør av dadaistiske dirigentperformancer med titler som «Dans utenfor drivhuset i en utopi av musikalsk ekstremisme».

Dette er ikke Gutta På Tur, Märtha. Dette er Alle Dørvakters Skrekk. Dette er De Storkjeftede Svirebrødres Umulige Dansetrinn Langs Lysløypa Fra Theatercaféen Til Cæsar's Palace. Vil du bli en del av dette miljøet?

JULA 2001. Multimediehappening på Metropol TV. Märtha sitter i en ørelappstol oversmurt med teaterblod. Hun er sminket som Alice Cooper, har en bøyle med blinkende, røde horn på hodet, og leser høyt fra marki de Sades «120 Dager i Sodoma». Foran henne ligger en naken Ari Behn utstrakt som Burt Reynolds på skinnfellen, og patter på en vannpipe. Jono el Grande dirigerer restene av Kringkastingsorkestret med monokkel og pisk. Per Heimly ruller rundt på gulvet og knuser druer sammen med tretten anorektiske modeller i bondageutstyr. Forestillingen heter «Prinsessen og halve Romerriket».

Vær så snill, Märtha. Ikke gjør dette mot oss. Vi har ikke nerver til mer nå.