Prinsessetittelen er tom

Hva innebærer det å være prinsesse i Norge? Selv slottet klarer ikke å svare ordentlig på det.

Märtha og Durek: Han er selverklært sjaman, hun er prinsesse av Norge. Sammen er de konstitusjonell dynamitt. Foto: Agnete Brun/Dagbladet
Märtha og Durek: Han er selverklært sjaman, hun er prinsesse av Norge. Sammen er de konstitusjonell dynamitt. Foto: Agnete Brun/DagbladetVis mer
Kommentar

Er ikke denne debatten over? Er det virkelig mer å si om prinsesse Märtha Louise, den selverklærte sjamanen og deres kommersielle bruk av prinsessetittelen? Dette var det betimelige spørsmålet fra en kollega da jeg fortalte at jeg skulle skrive om prinsessen.

Igjen.

Et kjapt søk hos medieovervåkningsbyrået Retriever avslører 1389 treff på navnet Durek i norske medier i år. Det vil si at det meste, fra om det er mulig å snu atomer til om vi egentlig burde ha republikk i Norge, er blitt gjennomdebattert og analysert de siste ukene. Spesielt Märthas bruk av prinsessetittelen er veid og av flere funnet for lett.

Likevel er det et spørsmål jeg sitter igjen med. Et kjernespørsmål, vil jeg si.

Hva innebærer det egentlig å være prinsesse av Norge?

Ordet prinsesse er allestedsnærværende i samfunnet. Spesielt for oss med barn i barnehagealder. Det er bare å lytte til hvordan foreldre snakker om og til jentebarna sine. Bare å gå inn i hvilken som helst lekebutikk. Bare å skru på Netflix. Googler du «prinsessa mi» får du opp 29 400 resultater. Søker du på «prinsesse» på gulesider.no får du opp alt fra bakerier og barneklærbutikker til gullforhandlere og spa-salonger. Ordet prinsesse er et hverdagsord som brukes av folk flest om døtrene sine.

Men det er også en offisiell tittel, gitt av Kongen i statsråd. Uløselig knyttet til det offisielle Norge.

Vi har fire prinsesser i Norge. Kronprinsesse Mette-Marit. Arveprinsessen, prinsesse Ingrid Alexandra. Kongens søster, prinsesse Astrid. Og prinsesse Märtha Louise, som har sagt fra seg apanasjen og tittelen «Hennes Kongelige Høyhet», men som altså bruker prinsessetittelen slik hun finner det for godt. Som promoterer showene sine med den, og som bruker den til å tjene penger på det mange vil omtale som høytsvevende svada.

Så hva det innebærer å være prinsesse av Norge, hva det egentlig betyr, om og hvor det går grenser for hvordan tittelen kan brukes, er høyst relevant i denne debatten.

Om noen kan svare på dette, må det være slottet.

Jeg sender dem en mail.

Den inneholder fire spørsmål: Hva er de formelle forholdene rundt tittelen prinsesse? Hva innebærer det å være prinsesse av Norge? Er det noen formelle krav til den som bærer tittelen? Og er den bundet til plassen i arverekka?

Mens jeg venter på svar sjekker jeg litt rundt selv. Jeg leser grunnlovens paragraf 6: «Når ei prinsesse eller ein prins med arverett til Noregs krone blir fødd, skal namnet og fødselstidspunktet gjerast kjent for Stortinget og førast inn i protokollen der».

Jeg går inn på språkrådets nettsider: «Prinsesse er den feminine versjonen av prins, som betyr ’den som inntar førsteplassen’»

Slottet bruker god tid på svaret. Når det kommer er det ordknapt. De henviser til grunnlovens § 34 om at kongen gir bestemmelser om titler for dem som er arveberettiget til kronen.

På spørsmålet om formelle krav til den som bærer tittelen, henviser de til at det er formelle krav til dem som er arveberettiget.

På spørsmål om tittelen er bundet opp i arverekka, svarer de på generelt grunnlag at den ikke er det. Og så henviser de til grunnlovens §3 - §7.

Vel og bra. Men det er egentlig ikke svar på spørsmålet mitt. Hvis prinsesse bare er en tom tittel, hvorfor har vi den da? Hvis det ikke er noe forskjell på hvordan Märtha bruker den, og hvordan sengetøygiganten Princess bruker den, hvorfor har vi den da? Er den bare der for å understreke privilegiene Märtha er født inn i, og for å kompensere for de granskende blikkene hun lider under? Kanskje Märtha har rett når hun sier at hun «tross alt er født inn i den familien», kanskje det er alt, det eneste, dette handler om? I så fall kan hun bruke den hvordan hun vil. Og det er mildt sagt et problem for det offentlige Norge at det er fritt fram for å bruke en offisiell tittel til å selge ditt, datt og dilldall.

Det er det ikke alle som er enige i. I dag offentliggjør Dagbladet en Ipsos-undersøkelse om hva nordmenn mener om Märthas bruk av prinsessetittelen. 32 prosent mener hun bør gi fra seg tittelen. 50 prosent mener hun bør beholde den. 17 prosent har ingen mening om saken. Det som er mest oppsiktsvekkende er at Dagbladet stilte det samme spørsmålet i 2015. Da var det bare 33 prosent som mente at hun burde beholde prinsessetittelen, mens en større andel var usikre. I motsetningen til det debatten lett kan få en til å tro, har Märthas posisjon i folket altså tilsynelatende styrket seg i alt oppstyret.

Det er oppsiktsvekkende.

Som vanlig.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.