KLOKT: Helseminister Bent Høie la fram en klok stortingsmelding om prioritering. Her i samtale med leder i Sykepleierforbundet Eli Gunhild By.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
KLOKT: Helseminister Bent Høie la fram en klok stortingsmelding om prioritering. Her i samtale med leder i Sykepleierforbundet Eli Gunhild By. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixVis mer

Prioriteringer må til

Skal helsevesenet leve opp til de idealer de har, må vi ha kloke og rettferdige kriterier på plass.

Meninger

Nå har regjeringen kommet med prioriteringsmeldingen, som skal sikre en rettferdig og effektiv bruk av pengene i helsevesenet. Det er lett at slike prioriteringsspørsmål, som er nødt til å ta abstrakt form, får mindre oppmerksomhet enn de konkrete vurderingene om hvilke sykehus som skal ligge hvor. Slik bør det ikke være.

Selv om de færreste av oss har tatt stilling til hvordan helsevesenet bør prioritere, foretas det daglig prioriteringer om hvilke legemidler vi får tilgang på og hvilke behandlingstilbud som gis. Hvis ikke politikerne prioriterer, er det andre som må gjøre det.

Behovet for å prioritere bare øker. Teknologien gir stadig flere muligheter til å bli friskere og befolkningen blir stadig eldre. Jo bedre råd vi får, jo mer vi vil etterspørre helsetjenester. Alle kan ikke få tilbud om alt. Prioriteringer må fattes. Spørsmålet er hva og hvordan vi vil prioritere.

De tre prioriteringskriteriene regjeringen foreslår er nytte, ressurser og alvorlighet. Jo mer vi får ut av behandlingen, jo billigere den er og jo mer alvorlig sykdommen som kureres er, jo høyere skal behandlingen prioriteres.

Dette ligger tett opp til dagens kriterier, men de er noe endret og konkretisert i lys av de arbeidene som er gjort av både Norheim-utvalget og Magnussen-gruppen.

I klartekst betyr det at unge vil prioriteres foran eldre, siden de får flere gode liv ut av behandlingen. Det er imidlertid ikke snakk om noen aldersdiskriminering, slik mange feilaktig mente Norheim-utvalgets anbefalinger la opp til.

Det er heller ikke slik at den enkeltes produktivitet skal ha innvirkning på behandlingstilbudet. Bare fordi du bidrar mer til fellesskapet gjennom arbeidsinnsatsen skal du ikke gå foran i køen. Det settes heller ingen konkret pris på livet.

Kriteriene skal brukes i alle ledd av styringen av helsevesenet, fra valg av legemidler, til prioriteringer av hvilke avdelinger som skal få ressurser, til hvilken behandling som skal være tilgjengelig og til den enkelte leges vurderinger. Det er krevende, men nødvendig.

Det er altfor lett at politikere lar seg presse av rørende medieoppslag om enkeltskjebner som ikke har fått den tilstrekkelige behandlingen. Det er godt at vi har politikere som lar seg berøre av enkeltskjebner. Men politikk utformes best på et mer overordnet nivå.

Stortinget har kapasitet til å vurdere hvilke prinsipper som bør styre helsevesenet. Men fagfolk er nødt til å implementere dem etter sitt beste skjønn. Prioriteringer vil bli nødvendig også på andre områder i tida som kommer. Vi trenger flere prioriteringsmeldinger.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook