Pris til nedrustningens møysommelighet

Tildelingen løfter fram det langsomme diplomatiske arbeidet og hedrer den finslipte tekniske kompetansen.

KJEDELIG, MEN VIKTIG: «Gjennom å løfte fram en organisasjon, med dens byråkrater og våpeninspektører, så har vi fått en litt kjedelig — men ikke desto mindre viktig — pris», skriver Harpviken. Bildet viser generalsekretæren for OPCW, Ahmet Uzumcu, på en konferanse i Haag tidligere i høst. Foto: Michel Kooren / Reuters / NTB Scanpix
KJEDELIG, MEN VIKTIG: «Gjennom å løfte fram en organisasjon, med dens byråkrater og våpeninspektører, så har vi fått en litt kjedelig — men ikke desto mindre viktig — pris», skriver Harpviken. Bildet viser generalsekretæren for OPCW, Ahmet Uzumcu, på en konferanse i Haag tidligere i høst. Foto: Michel Kooren / Reuters / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW) springer ut av den internasjonale konvensjonen mot kjemiske våpen (CWC), signert for 20 år siden og aktiv siden 1997. Kampen mot kjemiske stridsmidler går helt tilbake til en avtale mellom Frankrike og Tyskland på 1600-tallet, men i nyere tid er de primære referansene Geneveprotokollen av 1925, samt en avtale fra 1972 som dekket både kjemiske og biologiske våpen. Biologiske våpen ble siden skilt ut i en egen konvensjon.

Avtalene har blitt gradvis mer omfattende, fra forbud mot giftige kuler, via forbud mot bruk av kjemiske våpen, til dagens avtale som forbyr bruk, produksjon, handel og besittelse. Landene som har ratifisert avtalen har bundet seg til å tillate inspektører på sin jord til enhver tid. OPCWs mandat er destruksjon av stridsmidlene, overvåkning av den kjemiske industrien, samt å tilby bistand og beskyttelsestiltak. Organisasjonen er et forum for internasjonalt samarbeid på området. OPCW har også et ansvar for å legge til rette for fredelig bruk av kjemiske midler.

I dag er det tilnærmet full internasjonal tilslutning til avtalen, med unntak av seks land: Angola, Egypt, Israel, Burma, Nord-Korea og Sør-Sudan. Både som internasjonal avtale generelt, og våpenavtale spesielt, er CWC dermed i særstilling. Det har vokst fram et generelt tabu mot å bruke kjemiske våpen. Vel vitende om Syrias lager av kjemiske våpen var det nettopp derfor der Obama satte sin røde strek i august. Her spiller også det rent humanitære aspektet inn: dette er våpen som rammer sivile, og som har liten militær nytteverdi i forhold til de enorme lidelsene de påfører. Overtramp må få konsekvenser dersom avtalen skal være noe mer enn ord på papir. På samme måte som OPCW selv er et eksempel på det trøblete med internasjonalt samarbeid, har imidlertid prosessen som fulgte Obamas uttalelse og den seinere bruken av kjemiske våpen vist seg å være møysommelig.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer