Prisen for EØS

EØS: Siden 2005 har Norge betalt over 10 milliarder kroner i støtte til nye EU-land gjennom EØS-samarbeidet. Det er ingen tvil om at den politiske enighet som har eksistert i Norge omkring EØS-støtteordningene har skapt et politisk såpestykke som glipper forbi budsjettprosesser og medias kritiske søkelys

For å gjøre det klart: Norge trenger EØS-avtalen. LO har derfor tidligere uttalt at vi må gjøre vårt for å bidra til en positiv utvikling i et felleskap vi er en del av. Samtidig har vi hele tiden understreket at EØS pengene må fordeles under streng kontroll, innen klart definerte satsningsområder der felles interesser ivaretas og arbeidslivets parter inkluderes.

I skrivende stund forhandler Utenriksdepartementet med EU i Brussel om nye EØS-støtteordninger for perioden 2009–2013. På første forhandlingsmøte i Brussel 26. september i år frontet EU et ønske om en betydelig økning i overføringene. Anslagsvis fra i overkant av 10 milliarder til minst 16 milliarder kroner over fire år. Dette er en del av en forutsigbar dans på forhandlingsbordet. Tidligere forhandlingsrunder har vist oss at; a) EU setter høye krav, b) Norge svarer at dette blir for dyrt, c) forhandlingsrunden blir gjennomført, og d) sluttresultatet blir tilnærmet EUs opprinnelige krav.

En direkte grunn til at EU taktfast har økt sine krav til Norge, dette på tross at vi ikke har noen formell forpliktelse til å bidra, er at vi lenge har vært definert som en rikmannsklubb. Samtidig kjenner EU til vårt behov for tilgang til det indre marked. De fleste arbeidsfolk i Norge merker nå at vinden er i ferd med å snu. Finanskrisen har rammet vår EFTA-partner Island som en økonomisk tsunami, og heller ikke Norge er upåvirket. Vi har et høyt rentenivå, og daglig melder flere og flere selskap at de vurderer oppsigelser. Dette bør være et godt argument å ha med i kofferten når en skal oppfordre EU til moderasjon i førjulstidens forhandlingsspill.

Tidligere har det vært veldig vanskelig for arbeidslivets parter i land som mottar støtte gjennom ordningen å få innpass under EØS-finansieringsmekanismen. LO håper regjeringen i de pågående forhandlingene fremmer et ønske om å etablere et eget sosial dialogfond under ordningen. En mer velfungerende dialog mellom partene i vanskeligstilte EU-land vil bringe oss videre i kampen mot sosial dumping i det enkelte land, samtidig som vi rydder opp i arbeidsavtaler, lønnsvilkår, arbeidsmiljø, sikkerhet og andre grunnleggende rettigheter.

Høstens utmåling av EØS-finansieringsordningene gir også en unik mulighet til å gripe fatt i regjeringens egen strategi for et anstendig arbeidsliv, som tar mål av seg til å forbedre arbeidsvilkår for arbeidstagere utenfor landets grenser. Det må være et mål at Norge i de pågående forhandlingene klarer å etablere forståelse i EU for satsing på arbeidslivets parter, kombinert med at vi setter klare krav til EU-siden og holder støtteordingene omtrent på dagens nivå.