Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Debatt: Ulikhet

Prisen for matpakka

«Jeg tror de fleste har råd», sa folkehelseministeren. Men noen vil ikke ha det, og det er nettopp problemet med forslaget om en foreldrebetaling på 500 kroner i måneden for skolemat.

SOSIAL ULIKHET: Høy grad av økonomisk ulikhet gir også høy sosial ulikhet i folks helse. Tiltak som treffer alle, treffer også best de som trenger det mest, skriver Mina Gerhardsen og går i rette med Sylvi Listhaugs (bildet) forslag om foreldrebetaling for skolemat. Foto: NTB Scanpix
SOSIAL ULIKHET: Høy grad av økonomisk ulikhet gir også høy sosial ulikhet i folks helse. Tiltak som treffer alle, treffer også best de som trenger det mest, skriver Mina Gerhardsen og går i rette med Sylvi Listhaugs (bildet) forslag om foreldrebetaling for skolemat. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Meninger

Nylig foreslo folkehelseminister Sylvi Listhaug at vi bør få på plass en skolematordning med foreldrebetaling på 300–500 kroner i måneden. Argumentet var at det er fint for foreldre å slippe å lage matpakke. «Jeg tror de fleste har råd», uttalte hun. Det er nok en presis oppsummering. De fleste vil ha råd. Men noen vil ikke ha det, og det er nettopp problemet med forslaget.

Skolen bør være en arena som utjevner forskjeller, ikke forsterker dem. Derfor bør ordninger med skolemat være gratis.

Det er ikke alle barn som stiller på skolen med matpakke hver dag, og det er ikke alle matpakker som gir nødvendig næring til lærende hjerner og løpende føtter. Forskningen er veldig klar på betydningen av skolemat for å klare å ta imot kunnskapen skolen skal gi. Nå ser skolemat ut til å bli en av lokalvalgets viktige saker.

Det er obligatorisk å gå på skolen. Derfor er prinsippet om at det skal være gratis å gå på skolen helt grunnleggende. Foreldrebetaling for skolemat må av den grunn være frivillig og bety at noen er med og noen ikke med på ordningen. Om lag 100.000 barn i Norge lever i familier med dårlig råd. Da vil det ofte ikke finnes 500 kroner ekstra per barn per måned til å være med på Listhaugs matpakkeordning. Slik forsterkes forskjeller.

Tidligere var det utdeling av frukt og grønt i skolen. Evalueringene viste at denne ordningen var med å utjevne forskjeller mellom ungene, både med økt inntak av frukt og redusert godterispising (Øvrum & Bere 2014; Øverby, Klepp & Bere 2012). Da gratisordningen ble fjernet og erstattet med foreldrebetaling for eplebitene og gulrøttene, økte forskjellene.

Vi liker å tro at Norge er et land med små forskjeller, men når det gjelder sosial ulikhet i helse, ser vi at sjansen for god helse og mange leveår, er tett knyttet til antall år med utdanning og lønnstrinn. En fersk forskningsrapport fra Folkehelseinstituttet viser at det er hele 14 års forskjell i forventet livslengde mellom menn øverst og nederst på lønnsstatistikken.

Sosial ulikhet viser seg på mange områder, også i matpausen på skolen. Forsker Silje Elisabeth Skuland ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO på OsloMet har skrevet om matpakkefattigdom. Det handler om at matpakka speiler økonomien hjemme. Skuland mener at matpakka kan virke stigmatiserende for de skolebarna som ikke har råd til å spise den samme maten som alle andre eller for barna som ikke har med matpakke hver dag, fordi det mangler brød og pålegg hjemme. I forskningen har hun også sett på kostnadsnivå og hvordan det kan ha stor betydning for familier med flere barn enn de gjennomsnittlige 1,7.

Dagens ordning der mat i løpet av skoledagen er overlatt til familien, gjør at barn må leve med konsekvenser av foreldres økonomi på en måte som kan gå utover både trivsel og læring. Derfor bør det skje noe med hvordan vi organiserer skolemåltidene i Norge.

Vi har etter hvert mye kunnskap om at for å lykkes med læring i klasserommet, trenger ungene både påfyll i magen og mulighet for fysisk aktivitet. Når vi vet at unger kommer fra ulike hjem, der kosthold og aktivitet kan variere stort, blir det viktig at skolen blir en arena som bidrar til utjevning.

I den politiske debatten har skolemat fått stor oppmerksomhet. Flere tar til orde for løsninger der alle elever får et gratis skolemåltid i løpet av dagen. Nasjonalforeningen for folkehelsen jobber for at det skal legges til rette for god helse – for alle deler av befolkningen. Høy grad av økonomisk ulikhet gir også høy sosial ulikhet i folks helse. Tiltak som treffer alle, treffer også best de som trenger det mest. Derfor mener vi både at skolemattilbud er bra for læring, helse og trivsel – og at denne skolematen smaker best om alle kan delta i måltidet på lik linje.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling