DEBATT

Debatt: Ulikhet

Prisen for matpakka

«Jeg tror de fleste har råd», sa folkehelseministeren. Men noen vil ikke ha det, og det er nettopp problemet med forslaget om en foreldrebetaling på 500 kroner i måneden for skolemat.

SOSIAL ULIKHET: Høy grad av økonomisk ulikhet gir også høy sosial ulikhet i folks helse. Tiltak som treffer alle, treffer også best de som trenger det mest, skriver Mina Gerhardsen og går i rette med Sylvi Listhaugs (bildet) forslag om foreldrebetaling for skolemat. Foto: NTB Scanpix
SOSIAL ULIKHET: Høy grad av økonomisk ulikhet gir også høy sosial ulikhet i folks helse. Tiltak som treffer alle, treffer også best de som trenger det mest, skriver Mina Gerhardsen og går i rette med Sylvi Listhaugs (bildet) forslag om foreldrebetaling for skolemat. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Nylig foreslo folkehelseminister Sylvi Listhaug at vi bør få på plass en skolematordning med foreldrebetaling på 300–500 kroner i måneden. Argumentet var at det er fint for foreldre å slippe å lage matpakke. «Jeg tror de fleste har råd», uttalte hun. Det er nok en presis oppsummering. De fleste vil ha råd. Men noen vil ikke ha det, og det er nettopp problemet med forslaget.

Skolen bør være en arena som utjevner forskjeller, ikke forsterker dem. Derfor bør ordninger med skolemat være gratis.

Det er ikke alle barn som stiller på skolen med matpakke hver dag, og det er ikke alle matpakker som gir nødvendig næring til lærende hjerner og løpende føtter. Forskningen er veldig klar på betydningen av skolemat for å klare å ta imot kunnskapen skolen skal gi. Nå ser skolemat ut til å bli en av lokalvalgets viktige saker.

Det er obligatorisk å gå på skolen. Derfor er prinsippet om at det skal være gratis å gå på skolen helt grunnleggende. Foreldrebetaling for skolemat må av den grunn være frivillig og bety at noen er med og noen ikke med på ordningen. Om lag 100.000 barn i Norge lever i familier med dårlig råd. Da vil det ofte ikke finnes 500 kroner ekstra per barn per måned til å være med på Listhaugs matpakkeordning. Slik forsterkes forskjeller.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer