DEBATT

Debatt: Strømprisene

Prisen for strømmen

Ved å halvere energibruken i eksisterende bygg kan vi eksportere enda mer av den reine norske energien som trengs til å elektrifisere utslippstunge sektorer, samtidig som vi reduserer husholdningens strømregning og sikrer kapasiteten i strømnettet.

HVEM SKAL BETALE: Kapasiteten i strømnettet må styrke. Gjett hvem disse investeringene skal deles på, skriver innsenderen. Foto: Berit Roald / NTB Scanpix
HVEM SKAL BETALE: Kapasiteten i strømnettet må styrke. Gjett hvem disse investeringene skal deles på, skriver innsenderen. Foto: Berit Roald / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Norske forbrukere har i vinter fått høyere strømregninger enn de er vant med. Kraftselskaper stilles til veggs, og politikerne kappes om å peke på årsaker og overby hverandre med løsninger – enten det er for mange eller for få utenlandskabler, eller ekstrastøtte for dem som sliter med å betale.

Trumfkortet synes å være de nye smartmålerne: Teknologi som forteller oss når på døgnet det er billigst og dyrest å bruke strømmen. Så kan vi justere forbruket deretter.

Dessverre er det få som løfter den ene varige løsningen: At vi rett og slett må bruke mindre strøm.

I Norge er det slik at vi fyrer for kråka. 800.000 av boligene våre er bygget på andre halvdel av 1900-tallet, der god tilgang på ren og forholdsvis rimelig strøm, sammen med mindre klimabevissthet, ga utslag i slappe energikrav.

I snitt bruker disse husene nesten tre ganger så mange kilowattimer per kvadratmeter som boliger som bygges i dag. Å gjøre noe med det – gjennom energioppgraderingstiltak som etterisolering og nye vinduer – er ikke blitt oppfattet som attraktivt nok. Paradoksalt nok fordi strømmen har vært så billig.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer