HVEM SKAL BETALE: Kapasiteten i strømnettet må styrke. Gjett hvem disse investeringene skal deles på, skriver innsenderen. Foto: Berit Roald / NTB Scanpix
HVEM SKAL BETALE: Kapasiteten i strømnettet må styrke. Gjett hvem disse investeringene skal deles på, skriver innsenderen. Foto: Berit Roald / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Strømprisene

Prisen for strømmen

Ved å halvere energibruken i eksisterende bygg kan vi eksportere enda mer av den reine norske energien som trengs til å elektrifisere utslippstunge sektorer, samtidig som vi reduserer husholdningens strømregning og sikrer kapasiteten i strømnettet.

Meninger

Norske forbrukere har i vinter fått høyere strømregninger enn de er vant med. Kraftselskaper stilles til veggs, og politikerne kappes om å peke på årsaker og overby hverandre med løsninger – enten det er for mange eller for få utenlandskabler, eller ekstrastøtte for dem som sliter med å betale.

Trumfkortet synes å være de nye smartmålerne: Teknologi som forteller oss når på døgnet det er billigst og dyrest å bruke strømmen. Så kan vi justere forbruket deretter.

Dessverre er det få som løfter den ene varige løsningen: At vi rett og slett må bruke mindre strøm.

I Norge er det slik at vi fyrer for kråka. 800.000 av boligene våre er bygget på andre halvdel av 1900-tallet, der god tilgang på ren og forholdsvis rimelig strøm, sammen med mindre klimabevissthet, ga utslag i slappe energikrav.

I snitt bruker disse husene nesten tre ganger så mange kilowattimer per kvadratmeter som boliger som bygges i dag. Å gjøre noe med det – gjennom energioppgraderingstiltak som etterisolering og nye vinduer – er ikke blitt oppfattet som attraktivt nok. Paradoksalt nok fordi strømmen har vært så billig.

Det er det som nå biter oss i halen.

For det er ingenting som tyder på at strømregningene vi ser nå, skal gå særlig ned igjen. Snarere tvert imot. Selve strømprisen vil svinge i takt med vær både her og der. Nettleien derimot, kan man allerede begynne å regne på.

Det er nemlig en reell bekymring for at kapasiteten i strømnettet snart ikke vil være stor nok til å ta unna effekttoppene. Det vil si at på de kaldeste dagene, når husene krever ekstra mye varme, når hele nabolaget kommer hjem fra jobb og skal sette elbilen til lading, pastavannet på induksjonstoppen og hive barnehagetøyet i vaskemaskinen, så greier ikke nettet å føre fram all strømmen som trengs.

Smartmålere eller ikke, alt dette kan ikke gjøres på natta.

Kapasiteten i nettet må derfor styrkes. Ifølge NVE ligger det inne planlagte investeringer på 140 milliarder kroner bare fram mot 2027. Gjett hvem disse investeringene skal deles på?

I kroner og øre blir det betydelig dyrere. Men den reelle prisen for strømbruken, kan fort bli langt høyere.

I høst presenterte FN sin klimarapport som fortalte hvor mye det hastet å få ned utslippene. Både FN og Nysnø, statens eget fond for investeringer som skal løse klimautfordringene, peker på en helt nødvendig elektrifisering av transport og andre utslippstunge sektorer.

Men hva er det som skal møte disse bransjene når de plugger i kontakten? Strøm fra tyske kullkraftverk eller rein norsk vannkraft? Svaret er ikke likegyldig.

Når bygg står for 40 prosent av energibruken vår, er det åpenbart hvor vi må kutte. Det har da også Stortinget for lengst bestemt, selv om det sjelden nevnes når strømprisen skal debatteres. Nærmere bestemt 10 TWh skal spares i eksisterende bygg innen 2030, hvorav 4 TWh i privatboliger.

Med dagens energioppgraderingstakt er vi ikke i nærheten.

Det betyr ikke at det er vanskelig. Forsiktige anslag tilsier at vi med dagens teknologi kan halvere energibruken i de 800.000 eneboligene som bruker mest, noe som vil oppfylle både Stortingets vedtak og folks ønske om lavere strømregning.

I tillegg vil et slikt kutt i energibehovet gjøre det enda mer attraktivt å produsere egen strøm. Kan du si til den nysgjerrige naboen at det nye solcelleanlegget dekker ¾ av alt du trenger, er det større sjanse for at han følger etter enn om svaret bare er ¼.

Men det haster å komme i gang. Verden trenger både mer fornybar energi, og bedre bruk av den vi har. Om prisen ikke skal bli for høy, må forbruket ned.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.