Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix
Illustrasjonsfoto: NTB ScanpixVis mer

Prisen frilanseren må betale for friheten er høy

Slik det er i dag, står frilanserne i alt for stor grad alene.

Meninger

Norske frilansere trives, jobber mye og er friskere enn faste arbeidstakere. Men prisen for friheten er høy.

Globalt øker antallet frilansere. I Norge holder antallet selvstendige seg stabilt, men mange tror trenden vil spre seg hit. Ny teknologi og nettbaserte løsninger kobler frilansere og kunder raskere enn det som tidligere var mulig.

Vi har sett på hvordan frilanserne ser på seg selv sitt og sitt arbeidsliv gjennom en rekke dybdeintervjuer. Frilanserne forteller om en frihet de nyter, men også betaler dyrt for. Frilanserne har færre rettigheter enn fast ansatte, tar mindre videreutdanning og jobber under knallharde konkurransevilkår som gjør at mange er underbetalte.

Stor vekst i antall frilansere vil utfordre arbeidslivet på ulike vis. De kan dempe kompetanseutviklingen i bedriftene de tar oppdrag for og bidra til at bedrifter med mange fast ansatte blir utkonkurrert av dem som baserer seg på billigere frilansere. De deltar i liten grad i arbeidsgiver- eller fagforeninger, som er grunnmuren i den norske modellen som har vært en ubetinget suksess for norsk arbeidsliv. Dette er noen resultater fra vår nye rapport «Frilansere: Frihet og frykt».

Men det er også en selvsagt gevinst ved denne gruppen. De bidrar med entreprenørskap, innovasjonsevne og spisskompetanse for bedriftene. Tilknytningsformen kan hjelpe unge, arbeidsledige og innvandrere til å utvikle kompetanse, samt få fotfeste i arbeidsmarkedet.

I dag er det rundt 150 000 selvstendig næringsdrivende og 100 000 frilansere i Norge. Selv om antallet foreløpig ikke øker, er de allerede en betydelig gruppe i norsk arbeidsliv. Normen i Norge er at folk vil ha fast jobb, men noen ønsker også å frilanse. Frilanserne sier selv at de selv verdsetter å styre sin egen arbeidshverdag og arbeide med det de er engasjerte i og har kunnskap om.

Ingen av deltakerne i vår undersøkelse omtalte seg som ufrivillige frilansere, men uttrykte at det var/er frilanstilværelsen som gir dem muligheten til å arbeide med det de vil, eller til å komme tilbake i arbeidslivet/beholde sin posisjon i arbeidslivet. Likevel er valget sammensatt. Noen finner ikke stillinger de trenger eller ønsker på det tradisjonelle arbeidsmarkedet. Andre er i bransjer der fast stilling er helt uvanlig.

Undersøkelsen avdekket frustrasjon og til dels manglende kunnskap om rettigheter knyttet til pensjon, forsikring, sykepenger og dagpenger. Frilansere har riktignok mindre sykefravær enn gjennomsnittet. Men alt for få frilansere tar høyde for disse tingene når de fastsetter sine honorarer. Fortrenging er en vanlig mekanisme for å forholde seg til for eksempel pensjon. Det er alvorlig for den enkelte frilanser, som risikerer å få det svært magert på sine eldre dager. Og det er alvorlig for samfunnet. I Norge legger vi til grunn at folk skal ha tilleggspensjon, i framtida vil ikke folketrygden være tilstrekkelig. En stor gruppe fattige eldre vil bli en utfordring.

Økonomer er gjerne av den oppfatning at et rasjonelt menneske vil velge å fordele inntekten over livsløpet. I dette tilfellet pensjonssparing: Det er rasjonelt å bruke mye av pengene man tjener på å ha det godt i dag, men ikke alle pengene. Noe bør du spare til solnedgangsdagene.

Men en rekke eksperimenter viser at forståelsen av mennesker som økonomiske, rasjonelle vesener er feil: Vi verdsetter dagen i dag veldig mye mer enn morgendagen. Folk vil heller vil ha 20 kroner om 366 dager framfor 10 kroner om 365 dager, men velger likevel 10 kroner i dag framfor 20 i morgen.

Vi mennesker lider av nåtidsskjevhet. Vi tar kortsiktige, litt gode valg, fremfor langsiktige veldig gode valg.

Denne svakheten er det tatt høyde for i for eksempel pensjonssparingen til de aller fleste av oss. Sparingen skjer automatisk fordi vi trenger hjelp til å spare. Når vi nå vet dette om frilanserne (og alle andre) bør vi vende innsikten om til gode ordninger. Det bør ikke være opp til den enkelte å sørge for at arbeidslivets rammevilkår er best mulig for både individene, bedriftene og samfunnet. Det er ikke slik at arbeidslivets organisering og utvikling bare skjer - det er noe vi velger.

Slik det er i dag, står frilanserne i alt for stor grad alene, en og en. Det gjør dem ikke sterkere, snarere tvert i mot. Men uheldige konsekvenser for den enkelte frilanser og for resten av arbeidslivet kan forhindres og bøtes på. Arbeidslivet for frilansere kan bli tryggere og tilpasset samtidens behov dersom partene tar tak utfordringene, og politikken bidrar med nødvendig lovgivning.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook