Prisen på fjeset ditt

Er du på Facebook? Da er ditt vakre fjes der verd 1300 kroner for eierne av selskapet.

Er du på Facebook? Da er ditt vakre fjes der verd 1300 kroner for eierne av selskapet Facebook, hvis nå ryktene om Microsofts interesse i community-nettstedet er korrekte.

Ifølge ryktene skal Microsoft ønske å kjøpe seg en fem prosent andel i Facebook, og de skal være villig til å betale rundt 3 milliarder for det. Det tilsvarer en pris på 60 milliarder for hele selskapet – eller altså 1300 kroner pr. innmeldt medlem. Og nei, du får ikke prosenter av salget. Det er Facebook som eier din profil.

Prisen er skyhøy for et selskap som bare har eksistert i tre år. Og den har steget raskt. I fjor prøvde Yahoo å kjøpe selskapet for rundt 6 milliarder – i år er det ti ganger så høyt. YouTube, en av de andre nye nettkometene, gikk for «bare» ti milliarder kroner forrige oktober. For ikke å snakke om at prisen får de 3,5 milliardene Rupert Murdoch betalte for MySpace til å virke som det reneste røverkjøp. Spørsmålet er om ikke de voldsomme prisene signaliserer samme kjøpefeber som skapte forrige dot. com-bølge.

Dersom det blir noe av salget vil prissettingen av selskapet gjøre Mark Zuckerberg til en av klodens rikeste menn, og det i en alder av 23 år. Zuckerberg opprettet selskapet som student på Harvard, før han som en ekte Bill Gates-klone droppet ut av prestisjeuniversitetet for å lykkes i internettbusiness. Fortsatt er ikke forskjellige rettssaker om hvem som egentlig fant opp Facebook avgjort – det kan være at Zuckerberg ender med å måtte dele sine milliarder med tidligere medstudenter.

Årsaken til at ditt fjes i det hele tatt kan verdsettes til 1300 kroner på Facebook er at man forestiller seg at det skal være mulig å selge fett med reklame til alle fjes-samfunnets medlemmer. Det finnes dem som er i tvil om det vil gå så greit: Noen undersøkelser viser at nettsamfunns-medlemmer er mindre interessert i reklame enn brukerne av søketjenester: På Google søker du etter produkter, på Facebook søker du opp mennesker, og i et miljø som Facebook blir reklamen forstyrrende skurr som man lettere ignorerer, sier skeptikerne.

Ingen vet heller hvor lenge Facebook vil være den kuleste klubben i byen. Nettopp det at førti millioner mennesker har stormet inn på Facebook på et år, viser også hvor flyktig eierskap til brukere kan være på nett. Du eier bare dine medlemmer så lenge du tilbyr det mest spennende nettstedet å være. Kanskje følger nettsamfunnenes livsyklus egentlig samme kurve som utelivets klubber og vannhull: Fra kø i døra til tomt i baren på kort tid.

Prisen på fjeset ditt