SEKS KVINNER: «Første kvinne på podiet var islandske Björk (avbildet) i 1997 og i alt har seks kvinner vunnet Nordisk Råds musikkpris siden 1965, da den ble delt ut første gang», skriver Hindsbo. Foto: NTB Scanpix
SEKS KVINNER: «Første kvinne på podiet var islandske Björk (avbildet) i 1997 og i alt har seks kvinner vunnet Nordisk Råds musikkpris siden 1965, da den ble delt ut første gang», skriver Hindsbo. Foto: NTB ScanpixVis mer

Prisgitte kvinnelige musikere?

Deles Nordisk Råds musikkpris ut til kvinnelige artister hvert år i de neste 25 årene, da når vi opp på 50 prosent kvinnelige vinnere totalt.

Meninger

To av seksten nominerte til Nordisk Råds musikkpris er kvinner.

1. mai var arbeidernes internasjonale kampdag. Vanen tro feiret vi historiske og nåtidige kamper om rettigheter til det arbeidende folket. På denne flotte dagen ble også de nominerte til Nordisk Råds musikkpris offentliggjort. En stor og viktig pris med en premiesum på knappe 400 000 norske kroner. Det er betydningsfullt å bli nominert til den. Men i likestillingens navn fant jeg ingen grunn til å feire, da jeg leste igjennom årets liste: to av 16 var kvinner. Det svarer til 12,5 prosent.

Jeg tror vi er så langt i debattene i 2014, at alle vet 87,5 prosent menn ikke er helt greit. På samme måte som mange har diskutert og resonnert at slike prosenter ikke er et tilfeldig resultat av kvaliteten i det kunstneriske uttrykket.

Musikk er en særlig sjanger hva angår kjønnsfordeling. Den er generelt bare helt elendig. I våren offentliggjorde Nordens største musikkfestival, Roskilde Festival i Danmark, sitt program for 2014. Det kunne vise til en kjønnsfordeling på i alt 85 prosent menn og et rungende null prosent kvinner blant hovednavnene. Det fikk musikkredaktør Ralf Christensen ved den danske avisen Information til å liste opp over 40 kvinnelige artister og band som manglet. Samtidig konkluderte han, at vi burde takke Roskilde Festival, fordi den forteller oss hva en passiv strategi til likestilling fører til: nemlig ingenting.

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

Nordisk Råds musikkpris har i det siste hatt en bedre kjønnsfordeling blant de nominerte. Det har vært over 35 prosent kvinner de seneste tre årene. Til sammenligning var det i 2010 bare åtte prosent av de nominerte som var kvinner og i 2009 var det 16 prosent. Er det da rimelig å beklage seg over kjønnsfordelingen i en pris, som de siste årene har vist en bedring i nominasjonene? Ja, mener jeg.

La oss kaste et kjapt blikk på vinnerne av den prestisjefylte prisen. Første kvinne på podiet var islandske Björk i 1997 og i alt har seks kvinner vunnet Nordisk Råds musikkpris siden 1965, da den ble delt ut første gang. Det svarer sammenlagt til knapp 17 prosent kvinnelige vinnere. Som en liten bonus kan jeg i øvrig opplyse, at Norge har produsert en tredjedel av de kvinnelige vinnere, mens Danmark og Sverige har produsert null.

Men for å komme tilbake til saken: Nordisk råd er det offisielle nordiske samarbeidets parlamentariske organ. Det er sammensatt av politikere fra alle de nordiske landes parlamenter - inklusiv Færøyene, Grønland og Åland. Rådet fokuserer sterkt på inkludering av alle områder i Norden og skal «arbeide for felles nordiske løsninger som gir tydelig positive effekter.» Nordisk Råds Kulturpriser har til formål «å øke interessen for de nordiske landenes litteratur, språk, film og musikk-» Videre betegner Nordisk råd selv sine kulturpriser som «blant de mest prestisjefylte prisene i Norden» som «nyter stor internasjonal anerkjennelse.»

Det vil altså si at Nordisk Råds kulturpriser springer ut av et offisielt og politisk organ som jobber vesentlig med inklusjon av hele Norden. Kulturprisene er særlig prestisjefylte og hjelper å promotere nordisk kultur i utlandet. Jeg har selv gjennom årene lagt merke til både vinnere og nominerte. Og jeg har de seneste årene gledet meg, kanskje ikke over kjønnsfordelingen blant vinnere, men blant de nominerte til musikkprisen. Jeg har tenkt: Bra, om noen kan vise veien, da må det være Nordisk råd. Vi har sterkt bruk for disse positive forbildene. Musikkmiljøet har kanskje bruk for de mer enn noen annen i kulturlivet. Det er viktig, ellers skjer det som nevnt ingenting.

Men så kom 1. mai i år. Fra en nomineringsprosent som tre år på rad var over 35 prosent kvinner synker nå Nordisk Råds musikkpris ned på under det halve, til bare 12,5 prosent. Er det greit at en musikkpris med forankring i et offentlig og inkluderende nordisk organ i 2014 kan vise til 12,5 prosent kvinner blant de nominerte? For ikke å nevne de knapp 17 prosent kvinner totalt blant vinnerne. Er det greit, at den musikken som belønnes og promoteres også fra offisielt nordisk hold er skapt hovedsakelig av menn? Jeg mener, om et organ har som eksplisitt formål å støtte og promotere en rik og mangfoldig kultur i hele Norden, er det da for mye å forlange, at det også skal inkludere kvinner i et rimelig omfang?

Kanskje er kjønnsfordelingen i årets nominasjoner til Nordisk Råds musikkpris for de et lite tilbakeskritt, men i likestillingens navn føles det som et stort sprang. Men fortvil ikke! Jeg har regnet ut, at deles Nordisk Råds musikkpris konsekvent ut til kvinnelige artister hvert år i de neste 25 årene, da når vi opp på 50 prosent kvinnelige vinnere totalt. Det gjør valget så mye enklere for komiteen i år, hvor det kun er to å velge imellom.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook