Prisme

Folkemusiker Annbjørg Lien har med «Prisme» gjort noe unorsk: laget et felefint album med vakre toner i en rytmisk og moderne folkedrakt.

På sitt tredje soloalbum går hun nye veier i forhold til den musikalske tradisjonen hun er bærer av. Bunaden henger hjemme, for «Prisme» er spilt inn med jeans. Resultatet er unorsk og typisk svensk.

Lien utvider horisonten og folkemusikken ved å trekke inn perkusjon, elektroniske instrumenter i tillegg til klassiske blåse- og strengeinstrumenter som vi kjenner fra nordisk tradisjonsmusikk.

Virtuos

I Sverige har man i større grad gjort dette enn i Norge. Naboene er kommet langt med å integrere folkemusikk i pop og rock, og da tenker jeg på band som Nordman og Hedningarna (og nå skal jeg ikke underslå at vi har norrønrockbandet YM:stammen).

«Prisme» er intet pop/rock-album, men likevel kan man trygt si at Annbjørg Lien utfører nybrottsarbeid.

Albumet vil garantert fange et publikum langt utenfor folkemusikkmiljøet. «Prisme» er vakker, dvelende, potent og pirrende. I sentrum står en virtous hardingfele og rundt danser toner fra bratsj og fløyte til moderne keyboardbetraktninger og rytmer fra nennsomt og dynamisk trommespill.

Ikke bundet

Selv om hardingfela er strengefestet i både fortid og nåtid, går Lien aldri på akkord med folktradisjonen. Men siden hun har skrevet de fleste låtene selv, føler hun seg neppe så bundet av den heller.

Annebjørg Lien har fått mange priser, men aldri Spellemannprisen. Det bør «Prisme» ha gode muligheter til å gjøre noe med ...