Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Prisvinner på det jevne

Sterk kvinne på de mongolske stepper.

FILM: Filmer som har vunnet høythengende priser ved store og viktige festivaler er det alltid knyttet forventninger til. Men det er ikke alltid de blir helt innfridd. Denne kinesiske filmen er pen å se på, temaet er interessant og viktig, men det er intet mesterverk.

«Tuyas to ektemenn» er en tragisk historie om Tuya, en vakker og sterk kvinne som leter etter en ny ektemann. Hun har allerede barn og er gift, men ektemannen er arbeidsufør, og kan ikke lenger ta del i det fysisk krevende livet som gjeter på steppene i det den kinesiske provinsen Indre Mongolia. Å finne en ny ektemann som har midler nok og er villig til å både forsørge henne, ungene og eks-mannen - samt å være fornøyd med å tilbringe livet som gjeter på steppene i dagens hurtig-urbaniserte Kina - er ikke enkelt. At det ikke lenger er vann å finne på Tuyas eiendom, kompliserer sakene ytterligere.

Tøff linje

Like mye som en film om en kvinnes jakt for å sikre seg og sin families framtid, blir denne et bilde på et lite menneskes forsøk på å videreføre stolte tradisjoner. Men utviklingen er vanskelig å stoppe og bakteppet for historien er ikke lystig. De kinesiske myndighetene har kjørt en hard linje, ønsket om industrialisering står i sterk konflikt med nomadenes behov for åpne landskap. Veldig mange av dem som for kort tid siden drev sine enorme flokker over uendelige, grønne stepper, er i dag bønder på små gårder i nærheten av de voksende byene. Utviklingen har gjort store områder om til halvørken, som igjen har gjort det vanskelig for dem som har valgt å bli på steppene.

Dragkamp

Samfunnskritikken i «Tuyas to ektemenn» er lavmælt, kanskje for lavmælt. Det er antakeligvis en forutsetning for å lage film i Kina, men likevel. Handlingen føles til tider repetitiv og ikke alle skuespillerne er like overbevisende. Men foto signert tyske Lutz Reitemeie er flott, og i tittelrollen gjør Yu Nan en solid innsats. Regissør Wang Quan An er utvilsomt et talent, noe han også viste med sin debutfilm «Solar Eclipse» i 2000. Men at dette er den beste filmen som ble vist under filmfestivalen i Berlin, stiller jeg meg litt tvilende til. Mange har fortalt hvilken dragkamp det innebærer å kåre en vinner på de store, internasjonale filmfestivalene. Uenigheten i juryen kan være stor, og man ender ofte på kompromisser. Eller som onde tunger hevder: Hvis det ikke er én film som skiller seg ut og juryen enes om, går prisen som regel til «noe fra Kina».

image: Prisvinner på det jevne
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media