DEBATT

Naturen:

Privat eiendomsrett er elefanten i rommet

Privat eiendomsrett til naturressurser er ikke en selvfølge. Tida er overmoden for å sette et kritisk søkelys på privat eiendomsrett til det som egentlig er fellesskapets natur.

LITEN DEL AV BEFOLKNINGEN: Av Norges landareal er 75 prosent i privat eie, men bare en liten del av befolkningen er grunneiere. De aller fleste, også på bygda, har ingen andre rettigheter i norsk natur enn allemannsretten, skriver artikkelforfatteren. Foto: Sara Johannessen / NTB scanpix
LITEN DEL AV BEFOLKNINGEN: Av Norges landareal er 75 prosent i privat eie, men bare en liten del av befolkningen er grunneiere. De aller fleste, også på bygda, har ingen andre rettigheter i norsk natur enn allemannsretten, skriver artikkelforfatteren. Foto: Sara Johannessen / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Av Norges landareal er 75 prosent i privat eie, men bare en liten del av befolkningen er grunneiere. De aller fleste, også på bygda, har ingen andre rettigheter i norsk natur enn allemannsretten. Samtidig er privat eiendomsrett den klart viktigste drivkraften bak de enorme endringene av det norske landskapet vi nå er vitne til.

Jeg ser ofte hogstflater som ikke ligner grisen, kjøreskader, «markberedning» som betyr oppgraving av skogbunnen, rett og slett rasering av den naturlige skogen. Lovverket er svakt, og en del av dette er formelt lovlig, men det forvandler skogen vår for alltid. Kan jeg gjøre noe med det? Nei. Kan skogeieren gjøre slikt uten å spørre noen? Ja visst.

Når fallrettigheter i vassdrag tilhører grunneier, gir det en sterk motivasjon for å bygge kraftverk. Ønsket om privat fortjeneste kan ødelegge ei elv for evig tid: Våre etterkommere får aldri oppleve den elva vi har opplevd.

Selv synes jeg elvene er like mye mine – minst. Det er elvene bestefaren min fisket i, og der kompisene hans risikerte livet under tømmerfløting.

De var ikke grunneiere, men hvis noen fortjente å ta disse elvene i besittelse, så var det dem. Men de hadde ikke noe de skulle ha sagt, og det har heller ikke vi som er deres etterkommere.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer