Privat og pinlig

Svak utgivelse med viktig materiale om avgjørende år.

BOK: Den eldste sønnen til Rolf Jacobsen har gitt ut private brev og dagboksnotater ført i pennen av sine foreldre, lyrikeren Rolf Jacobsen og Petra Jacobsen (født Tendø). Materialet dekker én periode i 1940, i tillegg til perioden fra 1945 til 1951.Hanne Lillebo og Ove Røsbak, som ga ut biografier om lyrikeren i 1998, fikk bare delvis tilgang til fliker av materialet.

Beklemmende

Det var beklagelig, det er også beklagelig at stoffet er publisert slik det er nå. De pludrende kommentarene makter ikke å løfte stoffet ut av en privat ramme. Nå er det ikke mye Trond Jacobsen har skrevet, kanskje bare om lag 50 sider av ei bok på 400. Det private stoffet løftes ikke ut, men forblir i en beklemmende privat ramme. I noen avsnitt streifer Tendø Jacobsen temaet å vokse opp som NS-barn. Her kommer han sørgelig til kort i forhold til for eksempel Eystein Eggens velskrevne og gripende «Gutten fra Gimle».Det er også pinlig at det på side 383 står at Rolf Jacobsen hadde skrevet én diktsamling før krigen og ikke to. Det skulle heller ikke være mulig å ha så dårlig gjengitte bilder i vår digitale tidsalder. Det er heller ikke riktig at Rolf Jacobsens NS-medlemskap ble kjent først etter hans død. Han ble spurt om dette i intervjuer i 1975, 1984 og 1987 og svarte unnvikende at han meldte seg inn for å redde Kongsvinger Arbeiderblad. Guri Hjeltnes utmerkede «Avisoppgjøret etter 1945» fra 1990 gir vel ennå den mest grunnleggende framstillingen av dette dystre avsnittet i Rolf Jacobsens liv. I et intervju med Hjeltnes sa Jacobsen at rettsoppgjøret hadde noe «asiatisk over seg».

«Ragnarok»

Følgende Rolf Jacobsen-sitat fra 1946 er brukt som motto i boka: «En etsende vind blåser over verden og varsler Ragnarok.» Det er gode grunner til å hevde at Ragnarok var over i mai 1945. Rolf Jacobsen framstår som apokalyptiker: «Det er i dag, efter min mening bare to ting å velge mellom: Katolisismen eller Kommunismen».I desember samme år ser han hvor forferdelig verden er i ferd med å bli: «Hat, hevn, alkohol, syfilis, fest, så det er nok ikke slutt ennå». Om de landssvikdømte heter det: «Om vi ikke på mange år får noe å si, så er det allikevel vi som er de sterkeste, vi er det usynlige lodd på vektskålen i tiden som kommer».

Religiøsitet

Fra de skrinne furumoene ved Damkoja heter det profetisk: «Nei, menneskene ser ikke stort av verden nede i sivilisasjonen.» Blant medfangene var det imidlertid mange «hyggelige og interessante mennesker å snakke med.» Jacobsen står på sitt.Men så slår han om. Nasjonalsosialismen var noe Gud hadde funnet på for å vaksinere ham mot «denne verdens ære og forfengelighet, og for å vise oss hvor hjelpeløse og svake vi blir når vi vil lage vårt liv».Det er vanskelig å ta dette for dyp religiøsitet når det følges av denne setningen: «Jeg er stadig i tvil om jeg gjorde rett eller galt i 1940 - og seinere, men det samme kan det være - når resultatet er blitt godt og nyttig». Jeg vil tro at mange kristne vil krenkes av denne jesuittiske tankegangen, og hevde at det er maktpåliggende for en kristen å finne ut av hva som er rett og galt. Her tilbyr tydeligvis katolisismen en behagelig snarvei.