DEBATT

Økonomi og velferd:

Private kan på sitt beste bidra til bedre tjenester og innovasjon

Så lenge Manifest mener at skattepenger ikke kan gå til profitt har de et urealistisk syn på hvordan økonomien fungerer.

FRI OG ÅPEN ØKONOMI: Vektlegging av konkurranse har skapt grobunn for økonomisk vekst og gjort det mulig å finansiere omfattende velferdstjenester, skriver artikkelforfatter. Bilde av finansminister Siv Jensen. Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix
FRI OG ÅPEN ØKONOMI: Vektlegging av konkurranse har skapt grobunn for økonomisk vekst og gjort det mulig å finansiere omfattende velferdstjenester, skriver artikkelforfatter. Bilde av finansminister Siv Jensen. Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Roman Linneberg Eliassen skrev i sin spalte på Dagbladet.no 19. desember at «det er en næringspolitisk bommert å trekke privat kapital inn i oppgaver offentlig sektor kan løse fint – og bedre – selv. Vi har bruk for den private kapitalen andre steder.»

Denne påstanden besvarte jeg i et innlegg 20. desember. Jeg mener Eliassen med dette viser et for snevert syn på økonomi av flere grunner. Det er ikke med nødvendighet galt at private tjener penger på å levere varer eller tjenester hvor det offentlige er kjøper.

Det har forekommet i alle år, men i den siste tiden har det oppstått en debatt om hvorvidt private bør kunne tjene penger på å levere velferdstjenester. Eliassen mener at vi har bruk for privat kapital andre steder, men gir ikke noe svar på hvor grensene går for hvor private bør kunne tjene penger.

Kan en privat aktør tjene penger på å bygge en barnehage, men ikke ved å drifte den? Kan private tjene penger ved å drive et rørleggerfirma, men ikke ved salg til det offentlige? Et økonomisyn som det Eliassen argumenterer for – nemlig at private ikke driver med verdiskapning hvis etterspørselen kommer fra det offentlige – er radikalt.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer