BÅDE OG: «Vi har et næringsliv her i landet som er interessert i kultur, og som har lyst til å støtte kulturlivet», skriver kulturministeren. Bildet viser juryleder Espen Lind (t.v.) som overrekker det nå nedlagte Statoil-stipendet til gruppen Shining under bylarm i fjor. Foto: Fredrik Varfjell / NTB Scanpix
BÅDE OG: «Vi har et næringsliv her i landet som er interessert i kultur, og som har lyst til å støtte kulturlivet», skriver kulturministeren. Bildet viser juryleder Espen Lind (t.v.) som overrekker det nå nedlagte Statoil-stipendet til gruppen Shining under bylarm i fjor. Foto: Fredrik Varfjell / NTB ScanpixVis mer

Private skal supplere, ikke erstatte

Det må også gis rom for private midler. Ikke istedenfor de offentlige midlene, men i tillegg.

Meninger

Dagbladets kulturredaktør Geir Ramnefjell skriver at vår regjering ønsker private bidrag istedenfor offentlig støtte til kultur. Det er selvsagt ikke riktig. Vi har et næringsliv her i landet som er interessert i kultur, og som har lyst til å støtte kulturlivet som et supplement til de offentlige bevilgningene.

For la det være sagt igjen: Vår regjering kutter ikke i kulturbudsjettet. I høst la vi frem et budsjett som var større enn noensinne, og altså et kulturbudsjett 656 millioner kroner større enn regjeringen Stoltenberg noen gang satte ut i livet, Kulturløft til tross.

Også i fremtiden skal de offentlige kulturbudsjettene utgjøre kjernen i den statlige kulturpolitikken. Vi vil fortsette en sterk satsing på offentlig finansiering av kulturlivet, men vi sier en ting til: Det må også gis rom for private midler. Ikke istedenfor de offentlige midlene, men i tillegg.

Med en ny regjering kommer nye ideer. Der våre forgjengere hadde tro på en sterk offentlig styring av kulturlivet, særlig gjennom føringer i de statlige tildelingsbrevene, er vi allerede i gang med å løse opp dette maktforholdet. Vi vil gi kulturlivet mer frihet, og det gjør vi gjennom færre føringer, og ved å legge til rette for flere kilder til finansiering av kulturen. Kunstnere og kulturlivet blir friere når det er flere som skal vurdere og prioritere hvem som får penger til hva. Slik spres makten og mangfoldet får blomstre.

Det er både ønskelig og nødvendig med private bidrag, og de gode eksemplene er mange langs Norges lange kyst: Sparebank 1 Nord-Norge sin kulturnæringsstiftelse deler årlig ut 20 millioner til 100 prosjekter i landsdelen. Validus-gruppen i Buskerud gir gaver og sponsorater innenfor et bredt spekter av organisasjoner og tiltak. Over hele landet er det festivaler, spel og andre arrangementer der private gir både gaver og sponsorater.

Rapporten fra Arts & Business som ble lagt frem på mandag viser utfordringene. Vi har behov for analyse og kunnskap på dette området. Derfor har vi helt tidlig i arbeidet med dette politikkområdet satset på forskning - i form av et kunnskapssenter for kulturnæringene, og et forskningsprogram for kultur- og mediesektoren. Ved å legge forholdene til rette for fordomsfri analyse og forskning skal vi føre en kunnskapsbasert kulturpolitikk, og tilpasse virkemidlene etter det som er realitetene for kulturaktørene.

Det er riktig at det krever langsiktig arbeid fra både kulturlivets og næringslivets side for å bygge opp relasjoner som kan komme begge til gode. Vi tror potensialet er stort for profesjonalisering av dette forholdet, og at både kulturlivet og næringslivet kan få mye mer ut av langvarige relasjoner, innenfor det mangfoldet av samarbeid som finnes. Vi har bare sett begynnelsen på privat engasjement i kulturlivet i Norge, og med bevisst og langvarig jobbing på feltet kan det vokse frem et sterkt samspill mellom kultur, kulturnæringer og øvrig næringsliv.