Privatisering av kulturarv

Ingress

Meninger

Planene om å avvikle Nasjonalgalleriet som kunstmuseum er kulturell vandalisme. Slik lød det i et opprop sendt til den nye regjeringen i fjor høst. Initiativtaker til å redde det ærverdige bygget fra 1882 var Høyres tidligere kulturminister Lars Roar Langslet. Han fikk støtte fra Høyre-kolleger som Kåre Willoch og Francis Sejersted i tillegg til en rekke framtredende kulturpersonligheter.

Høyres nåværende kulturminster, Thorhild Widvey, fraskriver seg derimot ethvert ansvar for å beholde og drive Nasjonalgalleriet som kunstmuseum. I en debatt i Dagsnytt Atten i forrige uke satte hun foten ettertrykkelig ned for videre nasjonal museumsdrift i bygget på Tullinløkka i Oslo: «Det er veldig viktig å slå fast at regjeringen har ingen planer om å drive et galleri i Nasjonalgalleriet i framtida. En helt klar forutsetning er et initiativ som private kommer med, og som viser om det er mulig å etablere et privat galleri».

Dermed føyer Widvey seg inn i rekka av kulturministre som demonstrerer en frapperende likegyldighet overfor både kulturarv og klassisk arkitektur. I iveren etter å få banket gjennom bevilgningene til et nytt Nasjonalmuseum på Vestbanen i Oslo, har kulturministre fra Arbeiderpartiet deltatt i en bakvaskelseskampanje mot Nasjonalgalleriet. Bygget er blitt framstilt som falleferdig, utdatert og særlig klimatisk uegnet. I tilstandsrapporter ble det videreformidlet et såkalt «klimaargument» som i ettertid er blitt avslørt som en regnefeil. Daværende kulturminister Anniken Huitfeldt hevdet at bygget ikke var «brukbart for visning eller forvaring av den klassiske kunsten». Etterfølgeren Hadia Tajik overlot ansvaret til Statsbygg. Nåværende minster snakker altså om privatisering.

Nasjonalmuseets ledelse er fortsatt helt avvisende til å splitte den nasjonale kunstskatten, slik mange har foreslått. I likhet med vanlig praksis i større kunstbyer enn Oslo - som London, Paris, Amsterdam, Helsinki - kan man tenke seg en løsning der man stiller ut den såkalte «gullalderkunsten» i ett bygg og den moderne kunsten etter 1900-skiftet i et annet. Men jakten på prangende signalbygg i en nyrik oljenasjon skygger åpenbart for evnen til å bevare kulturarven. Dermed risikerer vi at historiske bygg gjenoppstår som lesesaler, kontorer eller fastfood-restauranter.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook