SLØSER: Det er ikke bare anekdotiske eksempler på at offentlige kraftselskaper sløser med ressurser, skriver artikkelforfatteren. Foto: Cornelius Poppe 
<div><span style="line-height: 1.6em; background-color: initial;">/ NTB Scanpix &nbsp;</span></div><div><br><div><br></div></div>
SLØSER: Det er ikke bare anekdotiske eksempler på at offentlige kraftselskaper sløser med ressurser, skriver artikkelforfatteren. Foto: Cornelius Poppe 
/ NTB Scanpix  


Vis mer

Privatisering av Statkraft er en god idé

Samfunnet taper betydelige midler ved at det offentlige er en svært dårlig eier.

Meninger

Stortingsrepresentant Heikki Holmås fra SV svarer på min kronikk om privatisering av Statkraft (24. august). Han påstår at sterke krefter på høyresiden har ønsket å privatisere vannkraftressursene lenge, og at det ikke har vært enighet om at verdien av vannkraftressursene skal tilfalle samfunnet som helhet.

Holmås’ stråmannsargumentasjon om «sterke krefter på høyresiden», og en overskrift som lyder «ikke privatiser været», gjør at innlegget føyer seg inn rekken av følelsesbasert argumentasjon og bildebruk, som er kommet i forlengelsen av Ingebrigt Steen Jensens kampanje om «Nei til salg av Norge».

CIVITA: Mats A. Kirkebirkeland.
CIVITA: Mats A. Kirkebirkeland. Vis mer

Så vidt meg bekjent er det få, om noen, på den brede høyresiden som er imot at grunnrenteverdiene på norske naturressurser skal tilfalle samfunnet som helhet. Men det må være mulig å diskutere om konsesjonsrettigheten til å høste av de nevnte naturressursene forvaltes best av private eller offentlige aktører, uten at man tillegges nærmest «konspiratoriske» hensikter. Derfor prøver jeg igjen.

Jeg er helt enig med Holmås i at eiere som krever høyt utbytte fremmer effektivitet. Det er nettopp derfor jeg ønsker å øke grunnrenteskatten. En høy grunnrenteskatt er en indirekte form for utbytte til staten. Forskjellen er at grunnrenteinntektene går direkte til statskassen, og ikke risikerer å bli skuslet bort i kraftselskapene, som i all hovedsak er offentlig eid.

Det er heller ikke bare anekdotiske eksempler på at offentlige kraftselskaper sløser med ressurser. I en masteroppgave, skrevet av Ingvild Egner og Nina Ersfjord ved Universitetet i Tromsø, analyseres finansregnskapene til ti kraftselskaper for perioden 2003-2012. Oppgaven differensierte mellom investeringer i henholdsvis kjernevirksomhet, relaterte og urelaterte virksomheter. Undersøkelsen viste at de offentlige kraftselskapenes avkastning er svært lav og negativ for investeringer utenfor kraftselskapenes kjernevirksomhet (produksjon av kraft). Altså taper samfunnet betydelige midler ved at det offentlige er en svært dårlig eier.

Det er ikke nødvendigvis slik at private eiere alltid er bedre, men fordelen med private er at man i hvert fall deler risikoen med flere, og at samfunnet – via staten – allerede har fått en betydelig større andel av grunnrenteverdien. Måten Statkraft ble «tappet» på i forrige budsjettprosess er en uting, som dessverre føyer seg inn i rekken av uheldige politiske inngrep i de statlige selskapene, fra begge de to siste regjeringene.