Privatisering og ideologi

PRIVATISERING: Nestleder Dag Ekelberg i Civita, høyresidens tenketank, har i Dagbladet 3.9.07 noen refleksjoner om privatisering av offentlig service. Han prøver å trekke et skille mellom privatisering og konkurranseutsetting, og hevder at ingen partier tar til orde for å privatisere eldreomsorgen.

Det handler om å overlate utførelsen til private aktører, men kommunen beholder ansvaret for borgerne og skal betale for tjenestene, i følge Ekelberg.

Det Ekelberg glemmer i denne sammenheng, er at ved å overlate utførelsen til private, overføres også ansvaret for de ansatte til private aktører. Dermed underslår han at arbeidsgiverfunksjonen blir privatisert. Derfor innebærer konkurranseutsetting en betydelig grad av privatisering, og de ansatte får ofte reduserte lønns- og arbeidsvilkår. Dette kan bety en trussel mot velferdskommunen.

Ekelberg har også et annet utsagn; om at velgerne er mer opptatt av resultater enn ideologi. Underforstått at privat er bedre enn offentlig, og at de som går inn for offentlig utførelse er ideologisk forankret, men at de som står for private løsninger er uten ideologi.

Dette er klare kjennetegn ved høyresidens argumentasjon, som prøver å fraskrive seg et bestemt menneskesyn og verdigrunnlag. I den senere tids diskusjon er dette kommet tydelig fram.

Bedriftsledere (grådighetskulturen) må ha lønn og lønnsøking mange ganger vanlige arbeidstakere for å være motiverte som ledere. Vanlige lønnsmottakere må vise måtehold for ikke å øke offentlige utgifter. Fattige og stønadsmottakere må ta seg sammen og komme i arbeid. De rike motiveres med belønning. De fattige og andre skal motiveres med måtehold og krav.

Disse holdninger, menneskesyn og verdigrunnlag kommer særlig til uttrykk hos de som mener at markedsøkonomiske prinsipper skal legges til grunn for velferdsproduksjonen. Et slikt syn vil rasere den nordiske velferdsmodellen.