Privatlivets pølsevev

Pølsekasting på drosjesjåfør er en sjelden handling i Norge. Hvis noen gjør det i forbindelse med beruset opptreden på gata, og noen tipser politi og presse, risikerer pølsekasteren å komme i avisa og i fyllearresten. Hvis det er en alminnelig person, blir det en notis. Er det en tv-kjendis som gjør det, kommer vedkommende på førstesida, fordi det er så sjelden tv-kjendiser kaster pølser på drosjesjåfører.

  • Nå har denne sjeldne foreteelsen faktisk funnet sted. De avisene som brakte sensasjonen, brukte ikke navn på pølsekasteren. Siden er det brukt i én avis og nevnt flere ganger i NRKs P3, og det har ført til skarp reaksjon og sensur i NRK.
  • I det store utland ville navnet og adressen på vedkommende og bildet av ham/henne blitt offentliggjort sammen med nyheten. I de sedate avisene ville saken antakelig vært redusert til et humrende anekdotisk avsnitt i en dagbok, men også der med navn og henvisning til tidligere pølsekastere. Vårt samfunn er for lite til det.
  • Det er i det hele tatt så lite at det vi kaller privatlivets fred, gjelder nesten helt ut. Her hører pølsekasting mot drosjesjåfør privatlivet til, selv om det aldri så mye skjer på åpen gate i forbindelse med innbringelse til politistasjon. Etter norsk presseskikk skal unormal oppførsel bare offentliggjøres og navn nevnes når handlingen er i skrikende strid med vedkommendes offentlige stilling og holdning.
  • Handlingens karakter er ikke helt uten betydning. Hvis representanten Kleppe (Frp) forlanger en lov med forbud mot pølsekasting og så selv kaster pølser, er det betimelig å offentliggjøre saken med navn og bilde.
  • Den avislesende del av befolkningen er antakelig delt i to i dette spørsmålet. Noen mener pølsekasting i det hele tatt er forkastelig, andre kan mene at pølsekasting mot drosjesjåfører kan være ganske artig.

Men behandlingen av saken som nyhet er også avhengig av hvordan man egentlig ser på den. Anser desken at pølsekasting på drosjesjåfør er klanderverdig, får saken behandling deretter. Anser desken derimot handlingen som komisk, morsom eller kuriøs, kan man forvente en helt annen presentasjon av den, kanskje noe i retning av hva den får for eksempel i Storbritannia.

For øvrig lurer antakelig de fleste på hvem som tipset pressen og politiet midt på natta, og hvorfor pølsekasteren i det hele tatt spiste pølser etter et stort måltid medlutefisk.