LØVENSKIOLD: Løvenskioldbrødrene tjente gode penger på Westerdal. Bildet tatt i anledning arkitektkonkurransen for utbygging av Vulkan. Fra v.: Peder Løvenskiold fra utbyggerselskapet, Lars Haukland, arkitekt hos LPO og Knut Halvor Hansen, prosjektleder.
FOTO: OLAV HASSELKNIPPE
LØVENSKIOLD: Løvenskioldbrødrene tjente gode penger på Westerdal. Bildet tatt i anledning arkitektkonkurransen for utbygging av Vulkan. Fra v.: Peder Løvenskiold fra utbyggerselskapet, Lars Haukland, arkitekt hos LPO og Knut Halvor Hansen, prosjektleder. FOTO: OLAV HASSELKNIPPEVis mer

Privatskolebaroner

Myndighetene må gjøre mer for å kontrollere kommersielle velferdsleverandører.

Meninger

Lørdag avslørte Dagens Næringsliv at brødrene Peder og Nicolai Løvenskiold har beriket seg selv på høyst tvilsomt vis gjennom statssubsidiert skoledrift. Reportasjen avslører et uheldig samrøre mellom «skjulte strateger», forretningsfolk og Løvenskioldene.

Brødrene Løvenskiold har, i korte trekk, tjent store penger på driften av Westerdals og andre privatskoler, til tross for lovens krystallklare forbud mot at «eier eller dens nærstående» tar ut utbytte eller overskudd av driften. Det er skattebetalerne og studentene - med sine skolepenger - som betaler for brødrenes betenkelige praksis.

I en tiårs periode har studenter gått på film- og tv-linjen på Westerdals, en linje som ikke har vært godkjent. Dette har gitt skolen 20 til 30 millioner kroner fra staten i tillegg til skolepenger.

Ikke nok med det. Gjennom en fusjonsprosess som DN omtaler som «så fantasifullt ulogisk at den knapt lar seg forklare» endte brødrene opp med en gevinst på 100 millioner kroner. Westerdals gikk samtidig fra å ha en solid egenkapital til å ha en gjeld på 100 millioner; en gjeld som nå må nedbetales med statsstøtte og skolepenger.

Løvenskioldenes atferd får en til å sperre opp øynene. Men vi bør ikke være overrasket. Kommersielle aktører akter å tjene penger, selv om de leverer velferdstjenester. Det er godt belagt blant annet i Linn Hernings bok om Velferdsprofitørene.

Det som bør bekymre oss er at myndighetene både har vært passive i tilsynet og naive i utformingen av regelverket. Riksrevisjonen har flere ganger kritisert departementet for manglende kontroll med privatskolene, og spesifikt varslet om en mistenkelig opphopning av egenkapital ved Westerdals, uten at departementet har tatt saken tilstrekkelig på alvor. Det er for dårlig.

Det større bildet handler om hvordan vi bør slippe private til i utførelsen av våre velferdstjenester.

I beste fall kan et mangfold av private tilbydere gi nye og bedre tilbud, legge press på offentlige tilbydere og styrke makta til mottakerne. Men det kan like godt gi motsatt resultat til en dyrere penge. Alt avhenger av innretningen av systemet og kontrollmuligheten for brukere og myndigheter. Her har myndighetene sviktet.

Skal en blanding av tilbydere gi de gode resultatene vi forventer, må de problematiske sidene behandles på en mye mer alvorlig måte fra departement og lovgivers side. Vi trenger klarere lovverk og strengere tilsyn.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen lover nå en gjennomgang av både saken og regelverket. Vi forventer at de to ses i sammenheng.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook