Privatskoleeksperimentet

Veien til en bedre norsk skole går ikke i fotsporene til Sveriges privatskoleeksperiment.

PROFITT OG PEDAGOGIKK: Høyres forrige privatskoleeksperiment ga store muligheter for privat berikelse på fellesskapets bekostning. Det viste seg at John Bauer AS og Akademiet AS ikke var i Norge av idealistiske årsaker, skriver artikkelforfatteren. Foto: Steinar Buholm/Dagbladet
PROFITT OG PEDAGOGIKK: Høyres forrige privatskoleeksperiment ga store muligheter for privat berikelse på fellesskapets bekostning. Det viste seg at John Bauer AS og Akademiet AS ikke var i Norge av idealistiske årsaker, skriver artikkelforfatteren. Foto: Steinar Buholm/DagbladetVis mer
Meninger

Høyre vil kopiere Sverige og la kommersielle selskaper drive skole i Norge. Likevel mener de Sveriges privatiseringseksperiment ikke er relevant for den norske valgkampen. John Bauer-konsernet offentliggjorde i slutten av juni at de selger samtlige av sine 30 privatskoler i Sverige. Eieren, det danske investeringsselskapet Axcel, trekker seg ut av skolesektoren på grunn av mindre kundegrunnlag, altså færre elever. I Sverige åpnet den blå regjeringen for privatskoler i 1992, og i dag går en fjerdedel av videregåendeelevene på privatskole.

Nå er Sverige av de landene i OECD som har hatt aller størst nedgang i alle fag i PISA-resultater. Skoleforskere konkluderer med at konkurransen fra privatskolene ikke har ført til bedre kvalitet i den svenske skolen, og kostnadene har heller ikke blitt lavere. Kvalitetsforskjellene mellom skolene har økt betydelig samtidig som klassebakgrunn har fått mer å si for hvilken skole elevene går på.

Høyre ønsker å åpne for privatskoler i Norge, men vil ikke sammenlignes med sitt svenske søsterparti. Nestleder i Høyre, Bent Høie har for eksempel sagt at «De rødgrønne beskylder oss for å ville ha samme situasjon som i Sverige, men det er flere store forskjeller. Vi vil som sagt beskytte den offentlige skolen og nekte eierne utbytte»

Dette beroliget høyresiden oss med også sist de hadde makt. Likevel godkjente de 15 000 private elevplasser og John Bauer alene fikk klarsignal til å starte 16 videregående skoler i Norge. Da de rødgrønne overtok regjeringskontorene i 2005 ble godkjenningene trukket tilbake. Unntaket var John Bauer-skolene i Oslo og Bergen som allerede hadde rukket å starte opp. Også Akademiet og Sonans hadde startet opp driften før regjeringsskiftet og fikk derfor lov til å fortsette.

Utbytteforbudet til tross; Høyres forrige privatskoleeksperiment ga store muligheter for privat berikelse på fellesskapets bekostning. Det viste seg nemlig at John Bauer AS og Akademiet AS ikke var i Norge av rent idealistiske årsaker. De opprettet en rekke konsulentselskap, bemanningsbyråer og regnskapsfirmaer som leverte tjenester til privatskolene, og hentet ut store gevinster gjennom disse selskapene. Private aktører trenger ikke følge de strenge reglene om offentlig anbud.John Bauer ble dømt for brudd på utbytteloven i 2007, og skolene i Norge ble lagt ned. I juni i år ble det avslørt at også Akademiet har operert på samme måten, styreleder og daglig leder har tjent over ti millioner kroner på få år. Penger som nå må betales tilbake til der de kom fra, nemlig statskassa.

Skolemillionær og tidligere styreleder i John Bauer Norge, Rune Tedfors, uttalte til NRK i 2008 at de planla 14 nye skoler i Norge dersom det ble regjeringsskifte i 2009. Petter Arne Kvalvik leder i dag Akademiet i Molde, og har søkt om å få etablere sju nye skoler. Han håper en borgerlig regjering vil gjøre det mulig. Selskapet Anthon B. Nilsen er et av de norske privatskolekonsernene og eier blant annet Bjørknes, Westerdals, Treider og Niss. Anthon B. Nilsen eies av Løvenskiold-familien, og gir årlig 50 000 kroner til Høyres partikasse. De håper kanskje å få noe igjen?Det er på tide at Høyres ledelse kommer med en avklaring. Ønsker partiet konserner som John Bauer og Akademiet velkommen inn i den norske skolen? Høyre vil trolig svare at de skal sørge for at skolene følger utbytteforbudet. Det er bra, men vanskelig å kombinere med Erna Solbergs løfter om mindre byråkrati. Hvem skal hvert år gå gjennom regnskapene til de 19 selskapene der styreleder Helge Teige fra Akademiet har interesser? Professor Terje Hansen ved NHH mener det er en illusjon å tro at profittjakten kan stanses hvis det først åpnes for flere privatskoler etter stortingsvalget.

Det er mange av de samme aktørene som vil drive private velferdstjenester i Norge og Sverige; John Bauer, Aleris, Adecco, Carema. I Sverige sliter myndighetene med at disse selskapene driver med omfattende skatteplanlegging. De oppretter en rekke underselskap, lager kompliserte eierskapsstrukturer og registrer seg i skatteparadiser.Skatteverket undersøkte 23 store selskaper innen velferd. Av disse var 18 eid av finansselskaper registrert i skatteparadis og 17 av selskapene betalte lite eller ingen selskapsskatt.

Dette er realiteten bak privatskolene Høyre vil slippe til i Norge. Per Kornhall er blant de svenske skoleekspertene som advarer Norge mot å være naive. I Sverige snakket høyrepolitikerne om «gulliga, små skolor för mer valfrihet». I dag dominerer fem skolekonsern det svenske skolemarkedet og de kjennetegnes heller av kreativ regnskapsføring enn av pedagogiske alternativ for elevene.

Det er vanskelig å forstå at erfaringene fra Sverige ikke er relevante i diskusjonen om Høyres skolepolitikk. Høyre forsøker å snakke bort dette, fordi de vet at den privatiseringen som har skjedd i Sverige ikke vil være populær blant nordmenn. Det er problematisk når et storstilt eksperiment med norsk skole blir fremstilt som en endring nærmest uten konsekvenser, utenom «litt mer valgfrihet».

Sterke krefter står klare og venter på det skolemarkedet som Erna ønsker å skape. I et Europa i krise er det flere finansselskap som ser på offentlig finansiert velferd som et lukrativt sted å investere. Det er ingen rasjonell grunn til å tro at privatskolekonsernene vil være mindre «innovative» i Norge.

Er det virkelig samfunnets ansvar å legge til rette for en slik utvikling (og så legge årsverk og energi på å kontrollere de uunngåelige effektene)? Eller bør vi heller konsentrere oss om å styrke den pedagogiske oppfølgningen og lærernes faglige rolle?

Veien til en bedre norsk skole går ikke i fotsporene til Sveriges privatskoleeksperiment. Den går gjennom å styrke den norske fellesskolen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.