Vi vet at mennesker som har et overforbruk av porno også for et forskrudd bilde av naturlig sex, skriver artikkelforfatteren.Foto: Bjørn Langsem
Vi vet at mennesker som har et overforbruk av porno også for et forskrudd bilde av naturlig sex, skriver artikkelforfatteren.Foto: Bjørn LangsemVis mer

Pro-sex feminisme

Så lenge de har et reelt valg, må vi ikke respektere om kvinner velger å «selge» og «synliggjøre» både kroppen og seksualiteten sin?

Meninger

Kvinnegruppa Ottar tapetserte forrige uke falske Dagbladet-forsider over hele byen for å få frem sitt poeng om hvor skadelig og kvinnefiendtlig pornokulturen i media er. Personlig synes jeg det var en tankevekkende og viktig aksjon.

I disse dager ser vi jenter helt ned i 12-års alderen som ligner mistenkelig på berømte pornostjerner. Falske vipper, falskt hår, falske negler med fransk manikyr, enorme BH-innlegg og en drøm om å bli gamle nok til å operere større bryster. Eller fettsuge innsiden av lårene så man kan få den etter hvert så kjente kroppsfiguren med «the gap», altså mellomrom mellom lårene. Dette synes visst både kvinner og menn og barn og unge er riktig så sexy.  Jeg er ikke i tvil om at «pornokulturen» er skyld i dette bisarre og særs uoppnåelige (for de fleste) kroppsidealet.  

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

Vi vet at mennesker som har et overforbruk av porno også for et forskrudd bilde av naturlig sex. Når det gjelder realisme, er ikke Porno stort annerledes enn Hollywood-filmer. Filmene er klippet og ikke minst filmet i vinkler slik at man skal se best og mest mulig. Mange av stillingene er ikke særlig sexy om du på død og liv skal prøve dem på soverommet en tirsdag kveld.

En mann som har sett for mye porno blir lett avslørt av kvinner som en lite romantisk, duracell-knullende overposør. En arm bak hodet og ett kne på sengekanten mens man peiser på i rekordfart og spør «liker du dette» på repeat, er en god gammeldags turnoff for de fleste kvinner jeg kjenner hvertfall.

En kvinne kan lett bli avslørt på det unaturlige høye lydnivået av nytelsen og sin kroniske bevissthet på hvordan kroppen ser og synes ut under akten. Å fokusere på å suge inn magen, ha armene høyt nok oppe slik at brystene skal se struttende ut og samtidig passe på at sminken ikke klines utover setter mildt sagt en liten sperre på en kvinnes evne til å oppnå klimaks.  

Jeg er også fullstendig klar over hvor nådeløs deler av pornobransjen kan være. Livsødeleggende og grotesk trafficking, sex-slaveri, vold, mishandling og grov utnytting av enten fattige, desperate eller unge usikre jenter. Men dette er deler av industrien som ikke helt kan sammenlignes med den «glamorøse» velproduserte og ekstremt godt betalte «mainstream-pornoen» vi ser hylles under for eksempel «AVN-awards», pornoindustriens Oscar-utdeling om du vil.  

Det er sikkert noen veldig slitne rumpehull og såre vaginaer oppe på scenen og de takker både Gud og presten og bestemor, men disse jentene er ikke ofre for noen. I løpet av det siste tiåret  har allikevel et økende antall feminister som omtaler seg som «pro-sex feminister» forsvart en kvinnes valg å delta i og å konsumere pornografi . 

De hevder til og med at det kan være berikende for kvinnen. Pro-sex feministers tolkning av prinsippet «en kvinnes kropp , en kvinnes rett», står støtt. Jeg er heller ikke i tvil om at det finnes nok av kvinner som helt skamløst velger å lage porno for eksponering, berømmelse og penger. Så lenge de har et reelt valg, må vi ikke respektere om kvinner velger å «selge» og «synliggjøre» både kroppen og seksualiteten sin?  

Ordet «nedverdigende» dukker ofte opp i debatten. Det finnes millioner av menn og kvinner om tenner på nedverdigende sex. Det er strengt tatt en av de vanligste fetisjene som finnes. Og vi vet alle at det finnes flere fetisjister i de tusen hjem enn hva vi får snusen i gjennom gode vennskap, kolleger eller ukeblader. Men hva med kvinnen som blir nedverdiget på film slik at alle disse «pervoene» kan kåte seg opp via internett eller TV?

Uansett hvor mange ganger vi hører om «lykkelige horer» er mange anti-porno-feministers oppfatning at selv om kvinner i pornografi synes å være villige og fornøyde, vil feministene allikevel vite litt bedre. Påstanden er vel noe sånt som at ingen psykisk sunn kvinne kan være uenig i hvor nedbrytende pornografi er for kvinner og samfunnet. Hvis en kvinne velvillig valser inn i pornoens mannssjåvinistiske verden er det fordi kvinnen har «forelsket seg i sin egen undertrykkelse» og må bli reddet fra seg selv. Et slags kinky Stockholm syndrom. 

Fotograf Deborah Anderson har fått et navn ved å ta bilder av kjendiser som Elton John, George Clooney, Cindy Crawford og andre store Hollywoodnavn. Men i fjor snudde hun linsen mot stjerner av et annet slag: pornoskuespillerinner.  

Mens de 16 kvinnene hun skulle fotografere for prosjektet fikk sminke og hår fikset, snakket Anderson med dem om hvordan de kom inn i pornobransjen og om hvilke utfordringer jentene møtte i deres arbeid. Alle disse intervjuene kan du se i dokumentaren «Aroused»

Anderson sier at det som overrasket henne mest med kvinnene hun fotograferte var: «Disse kvinnene er som du og jeg, men de har valgt en vei som du og jeg muligens ikke ville gå, og de har angrer intet ... Og den kontinuerlige tråden var kjærlighet til arbeidet deres. De har ikke en hallik, de gjør ikke disse filmene i lurvete mørke smug. De har agenter, de er anerkjente. Mange av de nye jentene har heller ikke hatt noen plastiske operasjoner og det er det naturlige utseendet deres som er ettertraktet. I såfall er jo dette et paradisunivers av pornobransjen. Men poenget er at all porno ikke trenger være så dystert som mange måtte tro».  

En av jentene, Teagan Presley sier: «Hvor mange ganger har du gått inn i en bar, og du møtt noen som du liker, og så har du kysset dem, og muligens tatt dem med hjem og hadde en one night stand og ikke brukt kondom? Hvor farlig er ikke det? Min gruppe av seksuelle utøvere vet hvem vi skal ha sex med. Og vi vet at vi har alle blitt testet, så vi føler at på mange måter fremmer vi sikrere sex, fordi vi tar vare på kroppen vår.»

For å trekke det litt nært synes jeg vår egen Caroline Andersen er et prakteksempel på at porno kan være en helt legitim og heftig barrierebryter i enkelte utøveres liv. Caroline Andersen som selv tidligere har spilt i en rekke pornofilmer har gitt meg tillatelse til å sitere henne på følgende:  

«Det eneste som til tider har gjort sex eller porno "skamfullt" for meg er omverdens holdning, blikk og kommentarer. Som oftest bunner de i redsel og uvitenhet. Uten dette, har jeg nemlig hatt utelukkende positive minner fra min tid som pornoskuespillerinne. For meg opplevdes tiden med porno som frigjørende og morsom. Jeg hadde et klart behov for å få utløp for noe rått og primitivt i meg selv, og jeg trengte å bryte med omverdenens forventninger til hvordan kropp og sex skulle være. Dette var viktig for min personlige utvikling, så hvorfor skulle jeg ikke ha lov til å utforske dette?» spør Andersen, og fortsetter:  

«Jeg er så glad for at jeg turte å gi f*** i hva folk syntes, for jeg hadde det utrolig morsomt! Jeg gav 100 prosent for akkurat det jeg ville der og da, og det gjør at jeg i dag, 30 år gammel, kan lene meg tilbake og si «Jeg hadde noen helt rå tjueår og jeg angrer ikke på noe. Jeg fikk utløp for alt, og nå kan jeg med god samvittighet se fremover mot nye tider, der familieliv og stabilitet overtar for behovet for å utforske tabuer og protestere mot jantelov og sexmoral. Hvis jeg i denne sammenheng skulle gi et råd til unge jenter i dag, så er det å digge den kroppen de har, respektere de seksuelle behovene de har og, så lenge de holder seg innenfor loven og ikke skader noen, gjøre akkurat hva faen de vil!»  

At en kvinne like herlig som en mann kan ha en forkjærlighet for ekshibisjonisme er ikke noe som forventes. Og hvis en slik kvinne erklærer sin glede i å vise fram kroppen sin, vil mange antiporno-feminister ikke bare hevde hun er et unikt tilfelle eller en av ytterst få, men også at hun agerer av skjulte årsaker grunnet en plaget bakgrunn eller en ødelagt personlighet.»

Mener de at kvinnene i pornoen er psykisk skadet og ikke lenger ansvarlig for sine handlinger? Det er det motsatte av feminisme for meg. Det er en fornektelse av en kvinnes rett til å velge noe utenfor den smale korridoren av valgene som tilbys av politisk/seksuell korrekthet .

Lik Dagbladet Meninger på Facebook