SKEPTISK: SVs forslag om å frata trossamfunn økonomisk støtte dersom de oppfordrer til lovbrudd, finansieres av stater som bryter fundamentale menneskrettigheter, eller begår «andre alvorlige forhold» er trolig grunnlovstridig, ifølge Ingvill Thorson Plesner, seniorforsker ved Norsk senter for menneskerettigheter Foto LANGE/ODD ROAR Dagbladet
SKEPTISK: SVs forslag om å frata trossamfunn økonomisk støtte dersom de oppfordrer til lovbrudd, finansieres av stater som bryter fundamentale menneskrettigheter, eller begår «andre alvorlige forhold» er trolig grunnlovstridig, ifølge Ingvill Thorson Plesner, seniorforsker ved Norsk senter for menneskerettigheter Foto LANGE/ODD ROAR DagbladetVis mer

– Problematisk å fjerne støtte til trossamfunn basert på holdninger

Fjerning av støtte til trossamfunn med dårlige holdninger er så juridisk problematisk at det bør droppes, mener ekspert på menneskerettigheter.

10. juni fikk SV flertall på Stortinget for å utrede muligheten for å frata trossamfunn økonomisk støtte om de oppfordrer til lovbrudd, finansieres av stater som bryter fundamentale menneskerettigheter, eller begår «andre alvorlige forhold».

– Det er så mange menneskerettslige problemer ved SVs forslag at en heller bør se på andre tiltak, sier Ingvill Thorson Plesner, seniorforsker ved Norsk senter for menneskerettigheter, til Vårt Land mandag.

SVs mål er å ramme holdninger i dyp strid med menneskerettigheter og demokrati, samt trossamfunn som hemmer integrering og driver sterk sosial kontroll.

Grunnlovsstridig

Men vedtaket kan ifølge Plesner kollidere med menneskerettighetenes vern mot diskriminering – du må støtte alle eller ingen – og med Grunnlovens bestemmelser om støtte til Kirken og trossamfunn.

– Det må trolig grunnlovsendringer til hvis man skal innføre slike krav, sier Plesner.

Samtidig gir menneskerettighetene også plikter for staten knyttet til likestilling, legning og barn. Dette gjenspeiles i Grunnlovens vern mot diskriminering på grunn av både kjønn, legning, religion og livssyn.

– I denne saken må man nærmest velge om man vil bekjempe en form for diskriminering med en annen, sier hun til Vårt Land.

Kulturtilskudd en løsning

Menneskerettighetsekspert Njål Høstmælingen sa tidligere i juni til Fri Tanke at

det rent menneskerettslig ville være lettere om staten definerte så mye som mulig av tilskuddene til Den norske kirke som tilskudd til felles kultur istedenfor tilskudd til religion.

– Staten kunne for eksempel definere alle tilskudd til kirkebygg, seremonier og andre ting i Den norske kirke som tilskudd til felles kulturarv, istedenfor tilskudd til Den norske kirke som religiøst trossamfunn. Det ville ha redusert beregningsgrunnlaget, slik at alle de andre fikk mindre. Men da ville man ramme alle tros- og livssynssamfunnene likt, og ikke bare det spesifikke trossamfunnet man kanskje var ute etter, sier han.

(NTB)