Anmeldelse: Hugo Lauritz Jenssen - «En samisk verdenshistorie»

Problematisk praktverk om samisk historie

Som historisk verk er «En samisk verdenshistorie» for lett og lødig, men egner seg godt som «Coffee Table Book».

PÅ UTSTILLING: på 1800-tallet vakte samene og den samiske kulturen stor oppsikt i Europa. British Museum og andre store museumsinstitusjoner hadde egne utstillinger om samisk kultur, ofte med ekte samer for anledningen. Bilde fra boka.
PÅ UTSTILLING: på 1800-tallet vakte samene og den samiske kulturen stor oppsikt i Europa. British Museum og andre store museumsinstitusjoner hadde egne utstillinger om samisk kultur, ofte med ekte samer for anledningen. Bilde fra boka. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Hugo Lauritz Jenssen er frilansjournalist og forfatter. Nå er han ute med en storstilt og rikt illustrert bok han har gitt den ambisiøse tittelen «En samisk verdenshistorie».

Globaliseringshistorie

Tittelen lover mer enn den kan holde. For det er ikke snakk om en klassisk verdenshistorie, men om det vi dag kaller globaliseringshistorie. I dette tilfelle handler det om samers reiser ut i verden, og om eventyrere, misjonærer og vitenskapsmenns reiser til Sameland. Med et imponerende stofftilfang skildrer Jenssen denne type møter og deres konsekvenser.

Beretningen begynner en «dag utpå høsten 1634» da Peder Olofsson finner sølv på Nasafjellet ved Mo i Rana. Funnet ble starten på svenskenes gruvedrift og forvandlet området til Sveriges Vestindia i følge rikskansleren. Og samene måtte underkaste seg og ble satt til tvangsarbeid. Med et vell av slike anekdoter forteller Jenssen om samenes møter med andre kulturer, og hvordan de forandret deres identitet.

Han tar oss gjennom historien fra Olaus Magnus skildringer av samene på 1500-tallet til det han i avslutningskapitlet om vår tid kaller «verdenssamene». Størst plass vies samer som av ulike grunner ble stilt ut i europeiske hovedsteder på 1800-tallet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer