- Den som har mest når han dauer, har vunnet. Alexander Fürst Aune har «tjent x millioner» på moteklær, blir vi halvinformert, og er fascinert av det ordtaket. Ellers kjører han en jaguar, prøver å selge en jaguar, flytter muligens på grunn av et samlivsbrudd og er med på å arrangere en skopresentasjon, kjøper og rir en hest og slenger filosofisk med leppa

- I mine øyne tror jeg at de som er basic, bor basic, kjører basic og lever basic, de har faktisk ikke lyst på så mye annet. Det er jo en nesten vakkert basic tanke. Ellers er Alexanders verden full av adjektiver: Maten er dritbra eller dritgo', og enten har man det jævla kjedelig eller så er det jævla gøy.

- Skal jeg kjøre Lada bare for å provosere meg selv? spør Alexander. Det kunne vært en fin utfordring.

Hvem spør

Så er det ekteparet Imset som begge driver egne bedrifter, tjener og bruker mange penger og gjerne skulle hatt et mer avslappet forhold til det.

Hvordan havnet jeg her - det er bare sju år siden jeg hadde dato i skifteretten, spør Anne Tove - skal jeg gi fra meg alt bare fordi noen mener det skal være likt for alle og alle får likt?

Ingen svarer - for dette er en av dokumentarene der journalisten bak kamera ikke synes eller høres.

Han har nok snakket med deltakerne, spurt dem og bedt dem om å snakke, men han er ikke selv synlig. Han bare viser fram. Innenfor de rammene var ikke Aslak Aarhus' program dårlig, han fikk fram flere fasetter og etterlot færre ubesvarte spørsmål enn NRKs «Brennpunkt»-variant.

Få høre

Men formen er problematisk. Den inviterer seerne til å bli provosert. Noen leser slike dokumentarer ironisk, andre opplever dem som en direkte provokasjon. Hva meningen i programmet er, er ikke lett å si.

Skulle noen trenge en god idé til en ny dokumentar, hadde det vært spennende å se en dokumentar om journalister som laget dokumentarer om nyrike - om de var for eller imot rike, om de var for eller imot at de rike viste fram rikdommen. Da kunne vi få vite hvilke spørsmål de stilte for å lokke de rike ut, hvilke filmklipp de tok med og ikke minst hva de lot ligge i redigeringsrommet - hvilke forhold de hadde til de rike, og hva de sa om dem etterpå. Det kunne blitt en spennende dokumentar - hvis journalistene ville stille opp.