Problemet er ikke at norske politikere fester for mye

Fest til folket(s representanter).

Kommentar

Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen fra Høyre var rett og slett utrolig pinlig å høre på, da hun i NRKs Debatten torsdag prøvde å være offensiv i møte med kritikken av stortingsgruppenes pengebruk.

Som Aftenposten har vist, bruker partiene millioner av skattekroner på fest og moro, regnskapsført som «velferdstiltak». I tillegg har fem av ni partier nektet å vise åpenhet rundt pengebruken.

Trøen mente Høyre-statsråd Linda Hofstad Hellelands råkjør mot Idrettsforbundets pengebruk for et par år siden var helt på sin plass, fordi pengene som idrettstoppene bruker på fest går utover noe annet. Det er lett å støtte. Jeg tviler derimot på om mange forstår stortingspresidentens logikk, når hun påstår at partienes pengebruk ikke går ut over noe. Som om én krone til stortingsgruppene ikke er én krone mindre i statskassa.

Lærere landet rundt må betale egenandel for å feire julebord på lærerrommet. Fremskrittspartiets stortingsgruppe brukte i fjor 57 ganger så mye på velferdstiltak per ansatt som statsansatte får lov til. Sykepleierne synger nok med Karpe Diem: «Er det dette skattepenga mine går til?»

De andre partienes representanter hadde i alle fall vett til å vise ydmykhet i møte med tallene og kritikken mot manglende åpenhet. Det tidligere åpenhetspartiet Venstre nektet å gi innsyn. Først åtte dager etter Aftenpostens første oppslag luntet de etter Rødt, SV, MDG og KrF – og ga offentligheten innblikk i regnskapene deres. Tilfeldigvis akkurat i tide til at de slapp å møte i Debatten.

Bilagene viser slikt som at 22 000 skattekroner er blitt brukt til å feire bursdagen til Venstre-nestleder Ola Elvestuen, 81 000 kroner har gått til å leie Ekebergrestauranten til KrFs sommerfest og SVs sommerfest kostet 24 500 kroner. Regnskapstallene over sekkeposten velferdstiltak viser at Frp brukte 26 937 kroner per ansatt på sosiale tiltak, mens Senterpartiet brukte 1874 kroner per ansatt. Partiet for folk flest lot blant annet skattebetalerne betale en hyggelig tur til London. Til sammenlikning hadde statlige ansatte samme år en maksimal ramme på 467 kroner per hode til velferdstiltak.

Fest er gøy, og det å ha det morsomt sammen er med på å lage sosialt lim i enhver organisasjon. Da jobber man bedre sammen også. Vi er alle tjent med at de på Stortinget samarbeider godt til det beste for landet.

Men de som bruker mest penger på fest, er ikke nødvendigvis de som har det morsomst. Det vet jeg, fordi vi journalister jo får være med på ganske mye gøy vi også – også med de ulike partiene.

Frp, som altså bruker soleklart mest av alle, er ganske gode til å feste. Landsmøtefestene deres er preget av både nasjonalkonservativ skål for kongen, selvironisk eggelikør og mange mindre nachspiel.

Partiet som er aller best på fest, bruker mindre enn 7 prosent så mye per ansatt. Senterpartiets landsmøtefester har den høyeste bunadsandelen av alle, de tillitsvalgte bærer de tyngste og mest klirrende posene på vei til hotellene, de danser mest og er det eneste partiet der hovedregelen er at også partiledelsen fester hele natta. Dessuten står de opp tidlig og er fulltallige i møtesalen neste morgen.

Alle som har giftet seg eller arrangert andre store fester, vet at man kan få veldig mye gøy med lavere kuvertpris enn stortingsgruppenes. De partiene som bruker mest, har mye å lære av dem som bruker mindre. Særlig siden det strengt talt er alle vi andre som betaler.

Problemet er ikke at norske politikere fester for mye, men at de har en pengebruk de ikke står inne for. For Frp og Høyre, de to partiene med de høyeste utgiftene til sosialt samvær, må dette være særlig pinlig. Idrettspresident Tom Tvedt koste seg i Debatten mot Tone Wilhelmsen Trøen, for å si det sånn.

Frp, partiet for folk flest, har stått fremst i rekken av refsere når for eksempel Forsvarsbygg har arrangert fest for en brøkdel av summen Frp-erne bruker på seg selv. Partiet har dessuten tidligere latt skattebetalerne betale kjoler, frisør og reiser for ektefeller, for så å love bot og bedring. Det gjør de også denne gang.

Selvfølgelig må partiene kunne svare åpent på hva skattepengene våre går til, særlig når pengene går til dem selv. Like selvfølgelig må politikere stilles til veggs når de gjør så stor forskjell på seg selv og offentlig ansatte.

Løsningen kan være mer fest til folket. Ikke bare til folkets representanter.