Problemet med biobrensel

Det er blitt trendy å være bevisst på CO{-2}-utslipp, fossile brennstoffer og solcelleenergi. Og med forbrukerne ridende på den grønne bølge, har en stor andel av både norsk og internasjonalt næringsliv sjøsatt utallige klimavennlige initiativer. Både med grønn og sort samvittighet.

Som administrerende direktør i et oljeselskap, er jeg i høyeste grad del av en bransje som må ta et stort ansvar i den generelle klimadiskusjonen. Skal oljebransjen, og alle andre bransjer, leve opp til forbrukernes, klimakonvensjonenes og de aktuelle klimapakkenes krav, er vi nødt til å gjøre ansvaret til et felles anliggende. Skal vi klare å redusere vårt CO{-2}-utslipp med 20 prosent, må det skje noe på alle fronter.

Transportsektorens CO{-2}-utslipp er utsatt for sterk kritikk, dels fordi utslippet er stort og har vist jevn økning over lang tid. Det henger sammen med et stadig høyere velstands – og velferdsnivå. Vi transporterer flere varer, kjører flere kilometer og har flere biler på veiene – fordi vår velstand har økt og fordi arbeidsløsheten har nådd det laveste nivået på flere tiår. Den vekst og velstand vi har i dag, kunne vi ikke hatt uten bruk av bensin og diesel. Dette er en svært effektiv og relativt rimelig energikilde, som dessverre medfører utslipp av CO{-2}, som alt annet fossilt brensel.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det opplagte svaret på denne CO{-2}-utfordringen er tilsynelatende å erstatte fossilt brensel med biobrensel. Det er kanskje riktig å gjøre det, men det er svært vanskelig å se at det ville løse alle problemene. Om all energi på jorden skulle erstattes med biobrensel, måtte vi dyrke hele jordens areal i syv lag med bare denne typen råstoff. Legg til at vi bare med de første «utmeldinger» om blanding av 5 prosent biobrensel i vår lille del av verden, har fått matvareprisene til å stige, med den sosiale slagside det dessverre har. EU har dessuten nettopp lansert en rapport, som igjen uttrykker skepsis til hvorvidt biobrensel egentlig har en positiv effekt på CO{-2}-utslippene.

Men bærekraftig brensel kan ikke alene løse Moder Jords omfattende klimautfordringer – og kanskje ikke engang en tiendedel av utfordringene. Vi må se mer helhetlig på både problem og løsning.

Vi må først og fremst akseptere at vi ikke kan opprettholde vårt nåværende velferdsnivå, uten at vi fortsetter å transportere oss selv, våre matvarer og alle andre produkter. Ingen transport, ingen velferd.

Dernest må vi forstå at vi ikke kan hindre transportsektorens CO{-2}-utslipp med enkle løsninger. Jeg tror likevel at vi kan nå målet om 20 prosents reduksjon totalt gjennom bedre teknologi og en bred satsning. Vi må finne veien gjennom hybrid- og el-biler, vindmøller og solceller – for bare å nevne det mest opplagte. Jeg vet at noen av de store utenlandske energiselskapene eksperimenterer med å komprimere CO{-2}-utslippet og pumpe det tilbake i jorden.. Og det kommer flere nye ideer hver dag, takket være økende fokus på problemet, heldigvis.

Vi må altså velge flere måter å redusere CO{-2}-utslippene på, og ikke alle er like effektive. En rapport fra McKinsey fra 2007 gjennomgår kostnadene ved forskjellige måter å spare CO{-2} på. Her påpekes det at det å isolere hus er den mest effektive måten å redusere CO{-2}-utslipp på, fordi det sparer både penger og CO{-2}. En annen god metode er innførsel av mer økonomiske biler, igjen fordi det sparer både CO{-2} og penger. Sukkerrørsbiobrensel er en akseptabel måte å oppnå besparelser på, mens eksempelvis biodiesel gir en betydelig meromkostning. I de to siste eksemplene har man ikke sett på den sosiale slagsiden i form av risiko for økte matvarepriser. Alle former for besparelser er jo dessuten underlagt en marginalbetraktning. Når man for eksempel først har isolert alle hus, blir det jo dyrere å oppnå besparelser gjennom etterisolering.

Men mulighetene er der, og vi i oljebransjen vil gjerne gjøre vårt. På energikonferansen i København i april 2008 vil YX Energi og andre selskaper i oljebransjen bidra til å få de mest presserende spørsmålene grundig behandlet. Vi fokuserer på nettopp energibesparelser som det mest effektive tiltaket som kan settes inn – også innenfor trafikken. Vi har mye å tilføre, men må se i øynene at det ikke er samfunnsmessig optimalt at alle bransjer sparer like mye CO{-2} og dessuten at problemet ikke kan løses av transportsektoren alene. Det er et felles anliggende for alle bransjer, mennesker og beslutningstakere.