Produktive parhester

For 20 år siden sang Lill Lindfors Ketil Bjørnstads komposisjoner på «Leve Patagonia». Nå er de to produktive parhestene aktuelle igjen, med cd-en «Ett liv», hvor Kjetil Bjørnstad har tonesatt dikt av Edith Södergran, som Lill Lindfors synger.

Et så langt samarbeid tyder på at de trives i hverandres selskap, og når man treffer dem, blir man enda mer klar over at det er tilfelle.

- I 1991 fikk jeg abstinenser fordi jeg ikke hadde jobbet med Lill på en stund, så jeg dro til Stockholm for å spise middag med henne og snakke om mulige prosjekter. Samme dag kom første bind av Edith Södergrans samlede verker ut i Sverige. Det må ha vært et tegn, tror Bjørnstad.

Lagt på is

Södergran-ideen ble lagt på is til fordel for prosjektet med «Salomos Høysang». Som vanlig, kan man nesten si, tonsatt av Bjørnstad og framført av Lindfors.

Men ingen av dem hadde glemt Edith Södergran.

- Vi brukte tid på å velge ut hvilke dikt vi ville ha med. Vi har møttes noen ganger, og sendt fakser og pratet på telefonen, forteller Lindfors.

Begge understreker hvilken luksus det er å ha tid til et prosjekt; til å la det modne og utvikle seg.

Spennende

- Vi brukte lang tid i studio, og det var spennende å se hvordan stoffet forandret seg. Jeg har skrevet all musikken spesielt for Lills stemme, og det var morsomt å se hvordan noe ble akkurat som jeg hadde tenkt, mens andre stykker ikke fungerte i det hele tatt.

Edith Södergran er kanskje den mest betydningsfulle finlandssvenske dikteren. Lill Lindfors er selv født i Helsingfors, og har alltid hatt et sterkt forhold til Södergran.

- Hun har alltid vært med meg. Helt fra jeg leste henne for første gang i tenårene.
Ingen, verken finner eller svensker, har tonsatt Södergrans dikt tidligere. Det måtte en nordmann til.