HARD KAMP: Kampen om arbeidstida startet med styrke fra midten av 1800-tallet. Fabrikker var utstyrt med kostbart maskineri som fabrikkeierne ønsket å utnytte maksimalt. Her fra Conrad Langaard tobaksfabrik cirka 1910.Anders B. Wilse/Oslo Museum
HARD KAMP: Kampen om arbeidstida startet med styrke fra midten av 1800-tallet. Fabrikker var utstyrt med kostbart maskineri som fabrikkeierne ønsket å utnytte maksimalt. Her fra Conrad Langaard tobaksfabrik cirka 1910.Anders B. Wilse/Oslo MuseumVis mer

Produktiviteten økte da arbeidsdagen ble kortere

Innføringen av normalarbeidsdagen dreide seg ikke bare om kampen mellom arbeid og kapital. Den berørte også kjønnsforståelser, borgerrettigheter og individuell utfoldelse. Side om side med «myke» verdier som demokrati og humanisme, sto forestillinger om den produktive menneskemaskinen.

Har du allerede abonnement?   Logg inn

Det er i år hundre år siden normalarbeidsdagen ble lovfestet. Dette var imidlertid ikke en åttetimersdag, som fagbevegelsen i mange år hadde kjempet for. Den første loven av 1915 gjaldt titimersdagen.

Allerede i 1919 ble imidlertid åttetimersdagen vedtatt for alle arbeidere.

Kampen for redusert arbeidstid var et kollektivt frigjøringsprosjekt som skulle komme hele samfunnet til gode. Den engelske sosialreformatoren Robert Owen gikk allerede i 1833 inn for åttetimersdagen, ut fra argumentasjonen om at det var i ethvert menneskets interesse at også andre var sunne, intelligente, velstående og tilfredse.

Eneste fridag Kampen om arbeidstida startet med styrke fra midten av 1800-tallet. Fabrikker var utstyrt med kostbart maskineri som fabrikkeierne ønsket å utnytte maksimalt. Det førte i mange tilfeller til rovdrift på arbeidskraften. Lange og tunge arbeidsdager, i verste fall helt opp i 18 timer, ble resultatet. Søndag var eneste fridag.

Dagbladet Pluss – mer av virkeligheten

  • Over 250 kvalitetsartikler hver måned
  • Prisvinnende reportasjer og avsløringer
  • Premium artikler innen stoffområder som bil, båt, trening, samliv, vin og reise
  • Tilgang til hele papiravisen og Magasinet PC/Mac, mobil og nettbrett
  • Tilgang til Dagbladets avisarkiv - fra 1869 til i dag
  • Alle abonnement fornyes automatisk til ordinær pris når perioden utløper, men det er ingen bindingstid.
  • *Fornyes til standard mnd når gratisperioden utløper (99 kr/mnd)
  • Du kan si det opp når som helst, men senest 48 timer før perioden utløper.
  • Ved å abonnere på Dagbladet Pluss, godtar du våre kjøps- og bruksvilkår.

Betal trygt med Visa eller Mastercard.

Har du allerede abonnement?
Logg inn