STEMME: Live Maria Roggen har gitt stemme flere band enn Come Shine. Ikke minst har hun koret for The Young Neils på de legendariske Rockefeller-konsertene før jul i 17 år og merker at hun fortsatt blir glad hver gang «Old Man» står på settlista. FOTO: TERJE MOSNES
STEMME: Live Maria Roggen har gitt stemme flere band enn Come Shine. Ikke minst har hun koret for The Young Neils på de legendariske Rockefeller-konsertene før jul i 17 år og merker at hun fortsatt blir glad hver gang «Old Man» står på settlista. FOTO: TERJE MOSNESVis mer

Professor Roggen på nye eventyr

Come Shine og Live Maria Roggen skinner igjen og sjanser på slippfest i Operaen.

—Ja, vi har leid Operaen til releasekonserten vår 16. mars. Nei, albumet har ikke fått noe navn ennå.

 Og ja: Vi føler oss ganske gærne!

STEMMEN til Come Shines Live Maria Roggen bobler bredsmilende ved tanken på nok en gang å skulle få boltre seg i Norges beste akustiske konsertlokale. Bare en ørliten bekymringsvibrato røper at moroa kommer med en prislapp:

—Come Shine har ikke noe management i ryggen, og det er klart vi tar en risiko. Erlend (Skomsvoll), Sondre (Meisfjord), Håkon (Mjåset Johansen) og jeg har måttet gå noen runder på dette. Men vi har opplevd å håndtere en fullsatt sal i Operaen fire ganger allerede, og har fått kjemperespons der. Og vi er så gira, både over det nye albumet og over utviklingen i kvartetten nå, at vi slår til og lager konsert med bandet og noen hyggelige gjester på scenen i Bjørvika.

Vi har masse ideer, jeg tror det kommer til å bli morsomt.

Comeback
Mye brevann er rent i havet og mange toner spredd for vinden siden 2004 da Come Shine sa takk for seg. Etter seks intense år med stadig mer virtuos og halsbrekkende nyspilling av amerikanske standardlåter, var motivasjonen for nye økter i øvingsrommet og «på veien» laber, og de fire valgte å legge ned bandet mens de ennå var venner og i stand til å levere på det skyhøye nivået de hadde etablert som normalprosedyre.

Det skulle ta seks år før kvartettmedlemmene ga etter for ytre press og indre lyst til å gjenforenes som Come Shine, og ytterligere to før det «offisielle» comebacket.

For Live Maria Roggens del ble det en periode der hun fødte to barn, utga det spellemannprisvinnende soloalbumet «Circuit Songs», startet et duosamarbeid med pianisten Helge Lien og jobbet med egne komposisjoner i blant annet sitt eget LiveBand og det innovative vokalensemblet Trondheim Voices. Parallelt fikk vokalpedagogen i henne utfolde seg, og den Live Maria Roggen som nå på ny gir stemme til et vitalisert Come Shine er professor i halv stilling ved Norges musikkhøgskole. Hvordan blir det å skulle kombinere turnéliv og akademia?

Balanse
—Jeg kjenner endelig at jeg har lyst til å reise igjen. Samtidig vil jeg gjerne være hjemme sammen med barna og mannen min, og jeg trives veldig bra med å undervise, så det blir å balansere dette riktig, sier hun.

—Enkelte utøvere betrakter det å undervise som et nederlag?

—Jeg så det også sånn. Men fra det øyeblikket jeg kjente at jeg har anlegg for å undervise — jeg hadde den første eleven min allerede da jeg gikk det første året på Jazzlinja i Trondheim midt på 90-tallet - var løpet lagt. Siden har det bare vært en berikelse og til de grader en vinn-vinn-situasjon for meg.

—Studentene dine skal ut i et tøffere og tøffere arbeidsmarked der bare de færreste har en rimelig sjanse til å kunne livnære seg som utøvende?

—Det er riktig at vi uteksaminerer flere og flere. Men nettopp det at de er så mange, gjør det også mer åpenbart for dem at ikke alle vil kunne klare seg som solister eller bare leve av musikken, selv om en undersøkelse viser at overraskende mange gjør det. De er klar over at de kanskje må ta andre jobber ved siden av, men jeg har ikke noe behov for å jekke ned utøverdrømmen hos unge studenter.

Vi lever i en tid der folk kan oppnå plutselig suksess med små midler og ganske magert musikalsk utgangspunkt. Om slik suksess varer, er en annen sak — det er vanskelig å stå sterkt som musiker i utvikling i årevis uten et solid faglig fundament.

Kjønnsidentitet
—Er det overvekt av jenter blant jazzvokal-studentene dine?

—Å ja! Akkurat nå er det bare to gutter.

—Hvorfor har jazzen fortsatt stor overvekt av mannlige instrumentalister og kvinnelige vokalister?

VITALT: Det gnistret på scenen under Kongsberg Jazzfestival i sommer da Come Shine var tilbake. Fra v. Erlend Skomsvoll, Live Maria Roggen, Sondre Meisfjord, Håkon Mjåset Johansen. FOTO: TERJE MOSNES
VITALT: Det gnistret på scenen under Kongsberg Jazzfestival i sommer da Come Shine var tilbake. Fra v. Erlend Skomsvoll, Live Maria Roggen, Sondre Meisfjord, Håkon Mjåset Johansen. FOTO: TERJE MOSNES Vis mer

—Jeg tror forbildene har mye å si. På noen områder, rock, for eksempel, er det helt greit for menn å synge. I jazzen er vokalistrollen tradisjonelt mer knyttet til noe show-aktig feminint, og når 13-, 14-åringer strekker seg etter forbilder, handler det mye om image og identitet.

—Er gutter likevel mer villige til å akseptere kvinnelige instrumentalister i dag enn de var før?

—Ja. Gutter og jenter spiller sammen. Jeg har litt tro på framtida, jeg opplever kjønnsidentitet som veldig annerledes blant studenter nå i forhold til da jeg studerte. Jeg klarer ikke å helt sette fingeren på hva det er, men de forholder seg annerledes til hverandre, til det å vise styrke og svakheter.

Fiolin
—Vi må innom Come Shine igjen. Du har funnet fram fiolinen og bruker den på konserter, Erlend spiller congas i tillegg til piano og Sondre spiller mer el-bass og synger i vilden sky. Er dere et annet band enn dere var i 2004?

—Litt røffere, kanskje? Men vi spiller fortsatt amerikanske standardlåter, om du da går med på at Johnny Cash? «When The Man Comes Around» er ei standardlåt, og det er fortsatt Erlend som veldig ofte kommer med utgangspunktene til arrangementene. Arbeidsmåten er også ganske lik, men vi er blitt mer bevisst på hvordan vi samarbeider, tar oss tid og er kanskje litt mer jevnbyrdige i utformingen av låtene..

—Når kom fiolinen din inn i varmen?

- Jeg spilte fiolin fra jeg var seks til jeg var 22. Nå har den vært med som en utvidelse av Come Shines klangpalett på noen konserter, men jeg vet ikke hvor mye den skal være med videre. Likevel - jeg har fått skikkelig lyst til å begynne å spille fiolin igjen, og kanskje bruke den i min egen musikk.

—Du har aldri fulgt opp «Circuit Songs», soloalbumet fra 2007?

—For å si det sånn: Det har ikke vært så mye kreativt grunnarbeid i mitt liv i de siste åtte og et halvt åra. Jeg har vært småbarnsmor, og da er det noe med plassen i hodet. Jeg er ikke et sånt arbeidsjern som står opp, deler dagen i 16 deler og får ting gjort, jeg er mye mer kaotisk og intuitiv i jobbinga mi og må ha kaossonen unnagjort før det begynner å komme ting.

Nå er ungene i ferd med å bli større, handlingsrommet mitt blir større, og jeg merker at jeg har lyst til å begynne å skrive musikk for meg selv igjen. Come Shine blir viktig, men skal ikke radere ut alt annet for noen av oss.