DEBATT

Debatt: Multikulturalisme og hatytringer

Professor Tvedts fordreininger

Det som står på spill her er den liberale og demokratiske statens garantier for formell likebehandling av alle borgere, uavhengig av deres bakgrunn.

«KREATIV»: Kronikkforfatteren mener professor Terje Tvedt utøver «en svært kreativ omgang med både nær historie og sitater» i sin polemiske debattbok «Det internasjonale gjennombruddet (Dreyer, 2017). Foto: Christian Roth Christensen / NTB Scanpix
«KREATIV»: Kronikkforfatteren mener professor Terje Tvedt utøver «en svært kreativ omgang med både nær historie og sitater» i sin polemiske debattbok «Det internasjonale gjennombruddet (Dreyer, 2017). Foto: Christian Roth Christensen / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Som det framgår av et essay av Jonas Gahr Støre i Aftenposten 10. 12. 2017 utviser professor Terje Tvedt en hang til svært kreativ omgang med både nær historie og sitater i sin polemiske debattbok «Det internasjonale gjennombruddet (Dreyer, 2017).

Det er dessverre ikke bare i omgangen med sitater fra norske politikere at Tvedt legger dette for dagen. Tvedt avlegger nemlig også kronikken «Uakseptable ytringer», publisert av Aftenposten 22. august 2011, en visitt i sin bok.

Undertegnede var sammen med Arne Johan Vetlesen, Thomas Hylland Eriksen og Bushra Ishaq forfatter av denne kronikken. Professor Tvedt utlegger på side 314 av sin bok denne kronikken som å ha «gått ut mot hva de kalte ‘ytringsfrihetsabsoluttisme’ og kritikk av multikulturalisme.»

Den første påstanden om hva kronikken handlet om er riktig, den andre påstanden er fullstendig feilaktig. For kronikken handlet – som enhver leser kan forsikre seg om ved selvsyn – slett ikke om multikulturalisme. Den handlet derimot om hatytringer. Det undertegnede og mine medforfattere tok til orde for i kronikken var et sterkere samfunnsmessig fokus på hatytringer og deres konsekvenser, samt en oppfølging av eksisterende norsk lovverk (daværende straffelovens § 135 (a), nå straffelovens § 185) og internasjonale konvensjonsforpliktelser med hensyn til straffeforfølgelse av hatytringer. Dette var for øvrig i tråd med anbefalinger fra Riksadvokaten like tilbake til 2002. Det har i ettertid vært tilfredsstillende å registrere at norsk politi, påtalemyndigheter og rettsvesen, samt skiftende norske regjeringer, faktisk har fulgt denne oppfordringen, og sett til at hatytringer nå prioriteres for straffeforfølgelse og pådømmes i en langt sterkere grad enn før 22. juli 2011. For før 2013 var for eksempel norske muslimer knapt nok omfattet av den rettsbeskyttelsen mot hatytringer som straffeloven er ment å gi alle norske borgere på dette punkt.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer