Siden Snåsamannen ble kjent i slutten av 2008 har professor Kristian Gundersen flere ganger i media hevdet at hans skepsis til healing bygger på et vitenskapelig grunnlag. I «Snåsakoden» får vi endelig se hvilket vitenskapelig grunnlag Gundersen egentlig bygger sin generelle skepsis til healing på. Det viser seg å være et tynt grunnlag.

Gundersens vitenskapelige grunnlag består av metastudien «The Efficacy of Distant Healing» (Astin m.fl. 2000). Den tar for seg 23 undersøkelser som omfatter 2774 pasienter. Metastudien inkluderer bare studier som oppfyller følgende tre kriterier: Randomisering av pasientene, placebo-kontroller (eller i det minste blinding av pasientene) samt publisering i et internasjonalt tidsskrift med fagfellevurdering. Gundersen kommenterer metastudien slik:

«Oversikten viser at 57 prosent av undersøkelsene resulterte i en signifikant positiv effekt av healingen. Dette er ikke tilstrekkelig til å konkludere med at healing virker, og dessverre er den vitenskapelige evidensen for healing svekket i en seinere oppdatering. Blant annet viste det seg at det var ‘pyntet' på dataene i en av de positive studiene.» (Gundersen s. 168)