Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Professorer og plagiat

PROFESSORENE

Liv Bliksrud (UiO) og Fred Selnes (BI) vil helst slippe å bli assosiert med etisk tvilsom kildebruk i norsk faglitteratur. Det er høyst menneskelig. Men liksom man bør ha tunga rett i munnen når man framsetter plagiatpåstander, kreves det også et visst presisjonsnivå når man renvasker seg. Jeg kan ikke se at deres replikker (23. og 24.11.) rokker ved påstandene i min lørdagsspalte 20. november.

Om Fred Selnes, fortsatt aktuelle lærebok «Markedsundersøkelser» skrev jeg: «Deler av manus lå meget tett opp til to amerikanske lærebøker. Først etter plagiatanklager ble gjelden innrømmet i forordet til senere utgaver.» Selnes hevder at påstandene inngikk i en svertekampanje for å hindre ham i å få en stilling. Det får andre kommentere. Uansett gjør ikke dette påstandene ugyldige. At Selnes, forlag Tano fikk fagfeller til å «frikjenne» ham, sier heller ikke mye (jf. bukken og havresekken, eller Gyldendals juridiske betenkning i Alnæs-saken). Norsk Faglitterær Forfatterforening, som behandler 10-12 plagiatsaker hvert år, kunne ikke undersøke Selnes-saken uten henvendelse fra en krenket forfatter eller utgiver (amerikanske giganter bryr seg lite om mulige rettighetsbrudd nær nordpolen), men rådet Tano å oppgi referanser, dersom det forelå tvil. Rådet ble fulgt, noe som vel kan kalles en innrømmelse av faglig gjeld?

LIV BLIKSRUD

finner det «odiøst», «grovt» og «nærmest injurende» at jeg kan antyde at hennes Sigrid Undset-monografi i Ariadne-serien skulle være et tyveri av en hovedfagsoppgave. Det har jeg da heller ikke gjort. Jeg har heller ikke forsøkt å diskreditere tjue års Undset-forskning. Jeg påsto - og fastholder - at professoren i sin bok trekker flere veksler på Kristin Johansens idéhistoriske nybrottsarbeid (som siden ble bok) uten å nevne kilden. At Bliksrud siterer fra oppgaven i en mer perifer sammenheng senere i boka, og har den på litteraturlisten, endrer ikke dette. Det stilles ikke samme krav til noteapparat og henvisninger i en populærvitenskapelig framstilling som i et akademisk verk, men nettopp derfor burde en erfaren professor avklare kildebruken med studenten på forhånd.

Bliksrud var ikke Johansens formelle veileder, men en nær faglig samtalepartner under oppgaveskrivingen. Dermed kan saken eksemplifisere hvilke konflikter som kan oppstå mellom professor og student. Det finnes flere tilfeller av langt grovere misbruk av studentarbeider (jeg nevnte ett i spalten), men vi hører sjelden om det, fordi den svake part vil unngå ubehageligheter. Min hensikt var å ta opp underbelyste, prinsipielle kildeproblemer i kjølvannet av Alnæs-saken, og jeg har de seneste dagene mottatt flere bekreftelser på at dette er riktig og viktig.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media