Professorer uten svar

- Har kunsten nådd grensen for hvor grensesprengende den kan bli uten å opphøre med å være kunst? Atle Kittang - professor i litteratur ved Universitetet i Bergen - stilte et kontroversielt spørsmål under det som ble kalt en «seminarforestilling» i går, og som gikk i regi av Norsk Kunstnerråd med Det Åpne Teater som arena.

  • Kittang reiste en problemstilling som har vært nesten tabubelagt og politisk ukorrekt som diskusjonstema, og den er verken ny eller særegen for vår hjemlige situasjon. Den franskorienterte professoren snakker nok også mot en bakgrunn av den heftige debatten som har rast i Paris-pressen det siste året, hvor blant annet 80-åras postmodernistiske guru - Jean Baudrillard - har svingt pisken over den grensesprengende samtidskunsten. Kittang kommer imidlertid ikke med noe kategorisk svar, som så lett blir misbrukt i vårt politisk-kulturelle klima hvor alliansen av markedsliberalisme/høyrepopulisme får så stort spillerom til å forenkle problemene.
  • Den lærde litteraturviteren reagerer mot at myten om den grensesprengende kunsten nå har blitt en klisjé, som lett lar seg konvertere til slående sensasjoner i dagens massemedier. Mange kunstnere lever dessuten fortsatt opp til provokatørrollen, og bruker enhver anledning til å agere i det spektakulære samspillet med mediene. Kittang så da heller ikke bort fra at 1800-tallets arketypiske avantgardist - Arthur Rimbaud - ville vært en gjenganger på avisenes underholdningssider i dag, og med sin åpent eksperimentelle livsførsel hadde nok den provoserende poeten stått som en sterk utfordrer til Jeff Koons og Odd Nerdrum.
  • Kravet om at kunsten skal være grensesprengende, ble født med modernismen, men har også sine forutsetninger i den messianske kunstnerrollen som oppsto under romantikken. Kittangs professor-kollega - kunsthistorikeren Gunnar Danbolt - tok for seg standens skiftende identitet siden renessansen, som representerte første steg på veien fra den laugsbundne håndverkeren. Siden kom den utvalgte eksponenten for en humanistisk og vitenskapelig fundert disiplin, inntil man på 1700-tallet fikk en definert kunstnerrolle innenfor en egen kunstinstitusjon.
  • I dag kan det meste omdannes til kunst innenfor institusjonen. Danbolt har tidligere operert med en definisjon av kunsten som kontekst, men stiller nå spørsmål om kunst ikke er mer enn et forhold som blir til på dertil egnete steder. Like klokelig som Kittang kommer heller ikke han med enkle svar.