KAOTISK VERDEN.:  President Barack Obama basker nå i den ene krisa etter den andre både hjemme og ute, Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
KAOTISK VERDEN.: President Barack Obama basker nå i den ene krisa etter den andre både hjemme og ute, Foto: Jacques Hvistendahl / DagbladetVis mer

Profet i ingenmannsland

Det var en gang president Barack Obama ble sett på som USAs frelser. Nå tårner problemer og kriser seg opp.

Kommentar

NEW YORK (Dagbladet): Da han ble valgt i 2008, ble Obama hyllet for sitt mantra om håp og forandring etter åtte krigerske år under president George W. Bush. Men i en verden som virker stadig mer voldelig og kaotisk, basker Obama nå i den ene krisa etter den andre både hjemme og ute.

I Syria og Irak er den militante terrororganisasjonen Den islamske stat (IS) på frammarsj, og Obama er nå tvunget til å vurdere amerikanske luftangrep. Han har lenge forsøkt å holde USA ute av nye konflikter i den eksplosive regionen, men IS utgjør en så stor trussel at det ikke lenger er mulig å lukke øynene. Etter at IS henrettet journalisten James Foley, har Obama fordømt terrororganisasjonen i særdeles krasse ordelag, men situasjonen er mildt sagt kinkig. Det frister ikke å trekke USA inn i en svært kompleks og uforutsigbar krigssone, og tanken på nye år med terror, vold og krig i Midtøsten er avskrekkende. I Syria kjemper nemlig også diktatoren Bashar al-Assad mot IS i den blodige borgerkrigen som har herjet landet i tre år, og det er bare ett år siden Obama var millimeter fra å gå til angrep mot al-Assad før han ble reddet av russisk diplomati. Og i nabolandet Irak hvor IS turer fram, er situasjonen også særdeles ustabil.

Artikkelen fortsetter under annonsen

IS-trusselen er dessuten bare en av mange internasjonale krisene der Obama og USA er på defensiven. Da Israel bombet sivilbefolkningen på Gazastripa i sommer, var det liten tvil om at Obama og USA, som er Israels viktigste allierte, ville ha en våpenhvile uten at Israel lyttet særlig til det. I Ukraina har situasjonen bare fortsatt å eskalere uten at sanksjonene USA og Europa har innført ser ut til å ha gjort noe for å stanse Russland og president Vladimir Putins framferd. En militær konfrontasjon er ikke et alternativ, og i enda en krise framstår Obama stadig mer maktesløs.

Avsløringene av de omfattende overvåkingsprogrammene til National Security Agency (NSA) i fjor er en annen sak som fortsetter å gjøre alvorlig skade på presidenten blant allierte både hjemme og ute. Mange er dypt skuffet og sjokkert over at han videreførte kontroversielle antiterrortiltak fra Bush. Størst er skaden i forholdet til Tyskland etter at det ble avdekket amerikansk spionasje i Tyskland og avlytting av mobiltelefonen til forbundskansler Angela Merkel. At tilliten mellom de to største Nato-landene er på et lavmål passer mildt sagt svært dårlig i turbulente tider.

Det kan heller ikke være lystig for Obama å vende blikket mot hjemlig politikk. Presidenten er snart halvveis i sin siste periode, og har ikke mye tid igjen til å få utrettet noe. Samtidig har han nærmest gitt opp forsøkene på bryte ut av det fullstendig fastlåste forholdet til Kongressen. I stedet forsøker han å få gjennomført mest mulig gjennom såkalte dekreter, mens republikanerne på sin side forsøker å gjøre mest mulig for å sabotere for ham. For tida er han i ferd med å utforme et dekret som vil gjøre det lettere for illegale innvandrere å få lovlig opphold. De aller fleste er enige om at det er på høy tid at USA reformerer innvandringspolitikken, men dekretet er mildt sagt omstridt. På lang sikt kan det bidra til en rekke nye latinamerikanske velgere, som overveiende stemmer demokratisk, men på kort sikt kan det skade demokratene som allerede sliter med å beholde flertallet i senatet i høstens mellomvalg. Demokrater i statene hvor partiets folkevalgte henger i tynne tråder, protesterer derfor åpenlyst mot presidenten.

Så kom de voldelige sammenstøtene mellom demonstranter og politi i Ferguson i Missouri etter at ubevæpnede, afroamerikanske Michael Brown (18) ble skutt og drept av en hvit politimann. Det fikk rasemotsetningene til å boble til overflaten i et land som fortsatt er dypt splittet. Men mens Obama i blant annet Trayvon Martin-saken raskt tok eierskap ved å snakke personlig om egne erfaringer, kritiseres han nå av liberale allierte for å ha outsourcet saksfeltet til sin justisminister Eric Holder og borgerrettighetsforkjemper Al Sharpton.

For USAs del og verdensfreden ser det ikke lyst ut når verdens mektigste mann framstår temmelig maktesløs og tafatt i møtene med krig, vold og terror. Det er kanskje like greit at Obama aldri vil bli profet i eget eller andres land, men for øyeblikket befinner han dessverre på det som likner en ørkenvandring gjennom ingenmannsland.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook