«FRA LABER TIL FRISK»: «Før Meteorologisk institutt sensommeren 2007 lanserte yr.no i samarbeid med NRK, var min værinteresse begrenset til en kikk ut vinduet om morgenen», skriver vår faste lørdagsspaltist om sin avhengighet av værvarsel på nett. Foto: Scanpix
«FRA LABER TIL FRISK»: «Før Meteorologisk institutt sensommeren 2007 lanserte yr.no i samarbeid med NRK, var min værinteresse begrenset til en kikk ut vinduet om morgenen», skriver vår faste lørdagsspaltist om sin avhengighet av værvarsel på nett. Foto: ScanpixVis mer

Profeter i eget land

Mens andre autoriteter har ferie, er døde eller har mistet sin makt, regjerer statsmeteorologene folket - sammen med selveste været, skriver Karianne Bjellås Gilje.

||| - Det bare må bli onsdag, slo mannen fast, da vi på familiens Danmarksferie skulle finne en perfekt overskyet Legoland-dag i tropeværet. Sommerhuset på Fyn hadde gudskjelov internett, så direktelinjen til våre hjemlige værprofeter kunne holdes åpen også da det mobile nettverket kræsjet. Vi konstaterte raskt at de danske værtjenestene var labre. Solens og brisens gang i Billund ble langt mer presist varslet fra Blindern takket være statsmeteorologene i Norges største værtjeneste yr.no.

Før Meteorologisk institutt sensommeren 2007 lanserte yr.no i samarbeid med NRK, var min værinteresse begrenset til en kikk ut vinduet om morgenen. Samt at jeg to dager før bryllupsdagen på nittitallet ringte en meteorolog for å sjekke om vi ville trenge paraply denne sommerhelga på Vestlandet (noe vi ikke gjorde).

Værinteressen har i det siste økt fra laber til frisk, ettersom mannen min stadig påpeker nye søkefinesser på Yr. Mulig det ligger i genene også: Min morfars høytidsstunder var når «dette er Meteorologisk institutt» lød over radioen. Ille ute var den som våget å forstyrre liturgien «kysten Lindesnes Åna Sira, dalstroka innafor». Han ville elsket dagens detaljerte værdata på nett. Men selv uten min morfar, er vi nå snart tre millioner som ukentlig er tett på yr.no.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fra null til tre millioner på tre år! Det må kalles høytrykk på en offentlig nettjeneste i et land med rundt 4,8 millioner innbyggere, kvinner og barn inkludert. I tillegg kommer nettsøk på de mange tjenestene til privatfinansierte og bergensbaserte StormGeo (som storm.no og mange nettavisers egne værtjenester). Riktignok er det ifølge Meteorologisk institutt cirka en halv million svensker som bruker yr.no hver uke, og sikkert andre utlendinger også - avanserte værdata er nemlig ikke gratis ellers i Europa. «Jeg ser det som mitt ansvar å stille det som skattebetalerne allerede har betalt for, til disposisjon for alle», sa instituttets direktør Anton Eliassen da yr.no ble lansert.

Takk skal du ha, direktør, sier denne skattebetaleren. Takk for at vi i sommer fikk yr og overskyet i Legoland, og knallsol fra skyfri himmel på stranda dagen etter. Litt mer avmålt takk for i fjor, da vi avlyste hytteturen rundt sankthans, og varselet om kraftig nedbør viste seg å være ren skremselspropaganda. Detaljerte værtjenester har nemlig sine skyggesider. Før yr.no fantes, ble de fleste avgjørelser her i huset om aktiviteter i helger og ferier tatt uten påvirkning fra andre meningsberettigede autoriteter enn de som befant seg i nær familie- og vennekrets: «Blir dere med på en båttur søndag?» Før: «Så klart! Veldig hyggelig!» Nå: «Skal bare sjekke yr.no.» Før 2007 innrettet vi oss etter det himmelen leverte når vi først var kommet oss ut. Nå innretter vi oss oftere etter det statsprofetene forhåndsleverer.

Vi er ikke alene. I juli i fjor kunne nrk.no melde at «byfolk skremmes av byger», og regiondirektør Tore Haug i NHO Reiseliv opplyste at overnattingssteder «vurderte å anmelde yr.no fordi nettsiden tok fra dem trafikk». Folk hadde nemlig begynt å oppgi langtidsvarselet på yr som avbestillingsgrunn - til stor irritasjon for hotelleiere som konstaterte at været ofte ble annerledes enn varslet. Senest denne uka har vi fått bekreftet at selv værprofeter kan bli overrumplet når himmelen bestemmer seg for helt gratis å tilby Østlandet årets mest spektakulære gratisfyrverkeri. Men noen prosents feilmargin i statsmeteorologenes framtidsvarsler, rokker knapt ved at vi fortsetter å lytte til, og handle etter, profetenes budskap.

Mon om vår tiltro til værinformasjon fra meteorologiske fagmiljø kunne overføres til de samme fagfolkenes klimainformasjon? Ja, tenk om tre millioner yr-klikkere hadde blitt like hekta på klima- som på værdetaljer! Profetene på yr.no har alt bevist sin makt til å endre framtidsplanene våre. Om direktør Eliassen også så det som sitt ansvar å tilby skattebetalerne den forskningsbaserte klimainformasjonen som allerede finnes på Meteorologisk institutts eget nettsted met.no - koblet til millionsuksessen yr.no - ville det være et lite museklikk per person, men et stort skritt for menneskeheten. Eller i det minste et lite skritt for Norge i retning av en mer ansvarsfull holdning til klodens framtid enn regjeringens mislykkede månelandingsprosjekt.

Et prosjekt som i disse dager pågår ved statsmeteorologenes eget hovedkvarter på Blindern, kan tyde på at værprofetene mener nordmenn bør gjøre noe konkret med energibruk og klimagassutslipp om den menneskeskapte globale oppvarmingen skal reduseres. Fra et gjørmete krater reises et nytt datasenter, som ifølge plakaten på gjerdet rundt anleggsplassen skal bli et flaggskip i klimaeffektiv arkitektur og nybygging - «FutureBuilt», som forbildeprosjektet kalles på nynorsk. Den informasjonen som nå henger på nettinggjerdet, bør forresten inn på Meteorologisk institutts nettsteder. Forbilder har større påvirkning hvis folk har hørt om dem.

Det er imponerende å kunne påvirke flere millioner personers valg den neste ferieuka. Men har statens mest betrodde profeter høyere ambisjoner?

ARTIKKELFORFATTEREN: Karianne Bjellås Gilje, månedlig spaltist i Dagbladet og redaktør i tidsskriftet Prosa.
ARTIKKELFORFATTEREN: Karianne Bjellås Gilje, månedlig spaltist i Dagbladet og redaktør i tidsskriftet Prosa. Vis mer